Fødselen startet fire dager før termin. Jeg våknet klokken 04:30 og trodde at jeg atter en gang måtte tisse. Det var kun én time siden forrige gang. Jeg reiste meg opp og gikk to skritt før det fosset vann ned på gulvet. Jeg ringte føden som ba meg komme inn på morgenen hvis ikke riene startet av seg selv.

Publisert: 25. oktober 2018

Omtrent en halv time senere startet riene. Som førstegangsfødende ringte jeg til føden igjen og spurte hva jeg skulle gjøre nå. Jeg fikk beskjed om å vente til riene tok seg opp i styrke og ble regelmessige med fem minutters mellomrom. Det kunne ta lang tid, sa de.

Det ok ikke lang tid før det kun var snakk om noen få minutter mellom riene, og styrken tok seg raskt opp. Jeg hadde ikke kjent noe særlig med spark siden vannet gikk, så jeg bestemte at vi skulle kjøre inn til føden for å sjekke at alt gikk bra med det lille gullet.

Allerede før vi hadde satt oss i bilen begynte smertene å bli uendelig vonde. De 10 minuttene fram til sykehuset var over hodet ikke behagelige, og jeg klarte såvidt å sitte stille nok til å beholde bilbeltet på.

Jordmor har god tid

Klokken 06:00 var vi framme på føden og banket på glassruten til rommet hvor jordmødrene satt og drakk kaffe. En jordmor kom ut og skjønte raskt at det var meg hun hadde snakket med på telefon rundt en time tidligere. Hun brydde seg ikke særlig om at jeg hadde smerter, men var mer opptatt av å lese gjennom papirene mine.

Jordmoren tok oss etter hvert med inn på undersøkelsesrommet og ba meg legge meg ned på sengen. Jeg sa at jeg hadde så vondt at jeg ikke visste om jeg klarte å ligge. Da fikk jeg beskjed om at i så fall kunne hun ikke undersøke meg.

Plutselig går det fort

Jeg la meg ned, og da hun undersøkte meg skiftet hun raskt tone. Jeg hadde full åpning. Hun fikk huket tak i barnepleieren som skulle være med, og vi kom oss inn på fødestuen.

Jeg spurte om det fantes noen smertelindring jeg kunne få, men fikk raskt svar om at det var alt for sent.

Jordmor og barnepleier surret rundt og fant fram all slags greier mens jeg prøvde å overleve smertene og prøve å legge meg ned på sengen.

Åtte minutter med pressing etterpå var en perfekt liten baby født – 30 minutter etter at vi ankom sykehuset.

Les flere fødselshistorier her.

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelSkal dere utsette permisjonen? Ikke glem å søke!
Neste artikkelHva skjer på helsestasjonen?
DEL