Jeg har alltid sagt at jeg har fødselsangst og at jeg skal be om keisersnitt hvis jeg noen gang blir gravid. Har hatt noen angstanfall i livet, og min største frykt var å miste kontrollen og få et anfall under fødsel. Ved en tilfeldighet kom jeg over et kurs i hypnobirthing, og ble fort overbevist at dette er noe for meg.

Jeg vet hvor viktig pusten og den indre monologen er når ting er vanskelig, og følte hypnobirth var perfekt. Jeg skrev i fødebrevet om min fødselsangst, og forklarte hva jeg var redd for og hva jeg ville fokusere på: pust, musikk og positive tanker.

Det er en uke til termin, og jeg våkner ca. kl. 01 av ganske vonde tak nederst i magen og korsryggen. De kommer ca. med 10- 20 minutters mellomrom, men jeg kjenner ganske kjapt at jeg blir kvalm og begynner å kaste opp i takt med at smertene øker. Jeg prøver å holde oversikt med tiden, men det er helt umulig når jeg kaster opp samtidig.
Kl. 03 ringer jeg føden første gangen. Hører på stemmen til hun jeg prater med at jeg har for korte rier, og at hun tror at latensfasen akkurat har begynt. Får beskjed om å prøve paracet, dusj osv og heller ringe senere. Jeg står for det meste og beveger på hoftene, bruker pusten og fokuserer på det viktige: Kroppen min er laget for å føde!

Riene blir bare mer intense, men er vanskelige å ta tiden på. Følte de kom nesten i ett sett, men at flere varte bare 30-40 sekunder. Kastet opp på de lengste, så etter å ha kastet opp hvert tiende minutt i tre timer, begynte jeg begynte å bli utslitt!
Så, etter en time, ringte jeg føden igjen. Tonen var litt den samme, men jeg sa at jeg gjerne ville komme inn for en vurdering – og i hvert fall noe kvalmestillende. Det var heldigvis greit, for da jeg kom inn kunne ingen tro hva de kjente! Var allerede 7-8 cm åpning, og hun måtte faktisk få en kollega til å dobbeltsjekke da hun ikke trodde at det var mulig. Så da fikk jeg føderom og pappaen fikk også komme inn.Riene fortsatte med stor hyppighet, det var ofte bare 30-40 sekunder pause mellom hver. Fikk epidural etter en times tid, og det tok heldigvis knekken på toppene. Jeg var så sliten at jeg nesten ikke hadde øynene åpne, så mannen min satte på spillelisten jeg hadde laget – og det var helt nydelig! Hørte på alle mine rolige yndlingssanger, og jeg kjente jeg nesten sovnet mellom slagene.
På 9 cm gikk vannet, men det var dessverre misfarget. Da ble alt litt mer stress, og vi skjønte at det kunne være skummelt. Jeg fikk ganske fort feber og måtte ha antibiotika, men takket være kurset i hypnobirthing (og en fantastisk jordmor på Ullevål), klarte jeg å beholde roen og stole på at de hadde kontroll.
6 timer etter at jeg kom på sykehuset var det endelig tid for å presse! Det var en heftig opplevelse hvor jeg flere ganger hadde lyst til å gi opp, men jordmor og mannen min heiet og fikk meg til å fokusere. Drømmen gikk i oppfyllelse da hun kom ut med Circle of life fra Løvenes Konge på høyttaleren! (Min yndlingssang, og også sangen vi hadde som innmarsj i kirken da vi giftet oss i fjor.)
Endelig kom vår lille Lycke <3

Nå ser jeg tilbake på en fin fødsel takket være at jeg forberedte meg og visste hva som skjedde i kroppen og hvordan jobbe med den og ikke mot. Hadde det ikke vært for all kvalmen, hadde det vært en perfekt opplevelse.

Les flere fødselshistorier her

 

Lytt til podcast om fødselsangst:

Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen?