Hvorfor skal det være så «innafor» å fortelle om alt det som går galt, og om alt det som er ubehagelig? Jeg stemmer for at flere som har hatt fine fødsler må fortelle dem! Jeg skulle så veldig gjerne visst at det å føde kunne være slik jeg opplevde det.

Publisert: 18. mars 2019

Hvorfor skal det være så normalt å dele skrekkhistorier fra fødsler? Er det for å prøve å skremme kommende mødre? Eller er det for å prøve å forhindre andre i å få barn?

Jeg vet at mange absolutt har hatt vonde og kjipe opplevelser fra fødsler – og ja, jeg lytter gjerne. Det er spennende og interessant, og det er viktig å dele kunnskap. Så jeg sier ikke at man skal slutte med det. 

Men jeg skulle så ønske det var litt mer fokus på de fine!! For de finnes! Det føles på mange måter litt tabu å si at en fødsel ikke var vond, eller ikke var noe problem – for «det går jo ikke». Jo, det går! Og har du opplevd en fin fødsel, ikke vær redd for å dele. 

Ville føde naturlig

Jeg hadde et normalt svangerskap, og av den grunn søkte jeg på å føde på ABC-klinikken på Ullevål. Jeg ville føde i vann og jeg ville føde naturlig.

Men min baby ville ikke ut med det første. Så på overtidskontroll, 9 dager etter termin fikk jeg satt inn en ballong som skulle fremprovosere rier. Når man går overtid får man ikke føde på ABC, så jeg var litt skuffet over å måtte føde på «vanlig» avdeling. Jeg ble «innlagt» med bånd på arm, men fikk dra hjem på «permisjon» som de så fint kalte det. Jeg var førstegangsfødende, og da tar det lang tid mente de. Jeg fikk ny time 24 timer senere for å ta den ut.

Heldigvis ble mannen min med meg

Men allerede etter noen timer hjemme begynte riene, og denne falt ut igjen. Jeg fikk beskjed om at jeg kunne komme inn om noen timer, men mannen min måtte bli igjen hjemme, for dette tar lang tid. 

Han ble heldigvis med meg. Og de mente at det var like greit å ta fostervannet. Det var nå midnatt. Etter noen timer med litt rier, og litt for korte pauser mente jordmor at jeg burde få epidural for å hvile litt – for førstegangsfødende bruker lang tid på første fødsel, så jeg måtte ikke bli sliten mente hun. Jeg fikk jo uansett ikke føde på ABC, så jeg godtok dette. Målet mitt var å bli med på det jordmor anbefalte hele veien. Epiduralen ble satt, og jeg sovnet med fullmånen skinnende inn i rommet. 

Liam blir født

Etter noen timer våknet jeg av at jeg måtte presse, og 30 minutter etter var sønnen vår Liam født.

Det føltes som jeg tok den tyngste knebøyen i mitt liv.

Jeg hadde ingen smerter, og når fødselen var over føltes det ikke ekte. Jeg kunne virkelig ikke forstå at det var dette som var å føde! 

Det føltes som en lang treningsøkt. Og hadde jeg visst at dette skulle bli fødselen min hadde jeg jo ingen grunn til å grue meg.

Hvorfor hadde ingen fortalt meg at det går an å føde uten smerter?

Liams vitale mål. Foto: privat

Det gjorde jo ikke vondt

Like etter fødsel føltes det hele helt fjernt, jeg takket vår fantastiske jordmor Gunn som veiledet oss gjennom det hele. Men jeg følte også på mange måter at det ikke helt var en fødsel. For det gjorde virkelig ikke vondt. 

Nå skal det sies at jeg hadde fantastisk effekt av epiduralen, men samtidig fødte jeg jo! 

Fortell om en fine fødselen din!

Hvorfor skal det være så «innafor» å fortelle om alt det som går galt, og om alt det som er ubehagelig? Jeg stemmer for at flere som har hatt fine fødsler må fortelle dem! Det er så viktig! For det går! 

Jeg skulle så veldig gjerne visst at det å føde kunne være slik jeg opplevde det.

Den nybakte familien. Foto: privat

Ønsker du å dele din fødselshistorie? Send den til babyverden@sandviks.com og legg gjerne ved ett eller flere bilder. Fødselshistoriene publiseres anonymt med mindre man spesifikt ønsker navnet på.

Hva synes du om artikkelen?