Danske Rebecca brukte Smertefri Fødsel-metoden da hun fødte sitt første barn. Her er hennes fødselshistorie.

Ordet jeg tok med meg fra siste modul på kurset var power. Jeg brukte power da jeg tok valget om å bli satt i gang. Jeg brukte power da jeg stilte spørsmålstegn ved ristimulerende drypp og kom med alternativer. Jeg bruke power da jeg åpnet meg fra 5 til 8 cm. Jeg brukte power da jeg visste at nå måtte jeg presse barnet mitt ut, ellers ville hun bli tatt med sugekopp.

To uker før termin, fredag den 13. fødte jeg en liten jente på 2692 gram og 48 cm.

Som i en Hollywood-film gikk vannet. Men jeg fikk ikke rier. Jeg var veldig i tvil om det var vannet som hadde gått.

Torsdags kveld klokken 19 la meg jeg, men klokken 3 natt til fredag var jeg ikke lenger i tvil.

Vi dro til sykehuset, og jeg måtte ta stilling til om jeg ønsket igangsetting. De ønsket jo helst at jeg skulle føde innen 24 timer fra vannavgang. Det var virkelig en vanskelig beslutning, men jeg valgte å takke ja. Ett inngrep fører jo ofte til flere inngrep, og i tillegg var det fredag den 13., men jeg tenke at jeg nok skulle klare det, hva enn som skulle skje.

Jeg var jo veldig godt forberedt.

Jeg tok pillene og kjørte hjem igjen. Vi slappet av, koste oss og så på tv, men det skjedde ikke egentlig noe.

Klokken 10:30 skulle vi komme tilbake til sykehuset hvis ingenting hadde skjedd. I drosjen begynte det å komme noen ganske heftige rier. Jeg brukte avspenningen sykt mye i denne fasen. Så mye at hvilepulsen min var lavere under riene enn i hvilefasen.

Vi ventet på å komme inn på fødestuen, og nå var det skikkelige rier. Jeg satt på venterommet og brukte flittig laboro-pusteteknikken.

Da vi kom inn på fødestuen, undersøkte jordmor meg, og jeg hadde 3 cm åpning. Hun rådet oss til å gjøre alt så koselig som mulig for å få oxytocinen skikkelig i gang. Og jeg kunne godt dusje hvis jeg ville det. Så det gjorde jeg.

Det var deilig å dusje under riene. Med en deilig varm stråle mot korsryggen lente jeg meg forover hver gang jeg fikk en ri. Jeppe fikk meg til å slappe ekstra av i kjeven ved i holde hodet mitt, samtidig som han som et mantra minnet meg på å slappe av.

Så var det vaktskifte, og min nye jordmor ville sjekke åpningen. Fortsatt 3 cm.

Hun begynte å snakke om ristimulerende drypp. Humøret mitt dalte og jeg fikk en ri jeg ikke hadde kontroll over. Det var lett å merke forskjell på en ri med laboro og avspenning og en uten.

Jeg var helt klar i hodet da jeg sa at jeg gjerne ville prøve andre metoder før drypp. Jeg foreslo akupunktur, og jordmoren foreslo rebozo (tøystykke, red. Anm.) og stripping.

Jeg reiste meg opp og fikk nåler i beina og på tærne. Jeg kjente at det ble mer intenst, så rebozoen mellom riene gjorde godt.

Jeppe fikk raskt kontroll på hoftene mine, og jeg stod med tyngde i gulvet. Jeg har ingen idé om hvor lenge det pågikk, men da jeg la meg ned igjen for å bli undersøkt, hadde jeg 5 cm åpning.

Aktiv fødsel.

Klokken var nå 15:30, og jordmor ville gjerne ha barnet ut før klokken 19. Tiden var litt imot oss.

Jeg var bestemt på å åpne meg mer, og fikk heldigvis lov til å dusje igjen. Da gikk det bedre. Samme teknikk som sist. Jeg bøyde meg forover for hver ri, men nå reiste jeg meg opp mellom riene og danset og trampet i gulvet. Det var ikke så lange pauser mellom sammentrekningene lenger. Hver sammentrekning ga en blødning, og det ga meg visshet om at jeg var godt i gang. Så jeg trampet hardere. Stimulansen fra vannet gjorde at jeg ikke merket riene før de nådde toppen, og jeg gikk rett på rask laboro.

Ny sjekk. 8 cm åpen.

Nå kom overgangsfasen. Riene endret seg. Plutselig merket jeg hvordan det presset nedover og bakover, og jeg begynte å lage lyder.

Jeppe sier at det hørtes ut som et fly. Jeg følte jeg brølte. Innimellom gjentok jeg bare ordet «Ja!» Jeg rakk også å rope: «Jeg må bæsje!»

Jordmoren oppfordret meg til å gå på do og prøve. Det gjorde godt i overgangen, for her kunne jeg slappe helt av og gi slipp. Jeg ble undersøkt igjen, og hadde nå nådd de berømmelige 10 cm. Klokken var 17:50.

Jeg var klar til å presse.

Igjen endret riene karakter. Jeg la meg på siden, og Jeppe holdt meg godt.

Adrenalinet kicket inn og jeg følte meg sterk.

Jeppe veier cirka dobbelt så mye som meg, men har forteller at han virkelig måtte jobbe for å holde meg.

Barnets hjertelyd sank plutselig, og jeg måtte bytte stilling. Nå kom det inn en fødselslege, en avdelingsjordmor og en assistent.

Jeg lå på ryggen med beina i bøyler, og den lille fikk elektrode på hodet. Legen tok blodprøver.

Blodprøvene var fine, og hjertelyden steg igjen. Hver gang jeg fikk en pressri tok jeg tak i beina mine og presset med.

Det var en utrolig kraft i å holde beina selv. Min ellers ganske stille jordmor trådte til og heiet og roste meg mens hun guidet meg gjennom riene som jeg skulle mestre.

Husk å holde på pusten i stedet for å slippe den ut. Jeg husker at jeg så besluttsomt på magen og tenkte på magemusklene.

Legen sa til assistenten at hun skulle finne fram sugekoppen, men avdelingsjordmoren avfeide ham og sa at jeg kom til å føde i løpet av tre rier.

Klokken 18:24 tok jeg selv imot min lille datter, og la henne opp på brystet mitt akkurat slik jeg hadde ønsket. Hun skrek med én gang og sprudlet av liv. Navlesnoren ble klippet etter at morkaken var født, og navlesnoren hadde sluttet å pulsere. Babyen lå uforstyrret hos meg i to timer før hun ble veid og målt. Jeg fikk ikke syntocinon (for at livmoren skal trekke seg sammen, red. Anm.) for det var ikke behov for det.

Nå, en uke senere har vi det fint alle tre, og nyter livet som nybakt familie. Jeg har flott en frisk liten jente som spiser og sover godt.

Jeg kan ikke få takket Smertefri Fødsel nok for at jeg og Jeppe fikk verktøyene som skulle til for at vi sammen kunne føde barnet vårt med kontroll og power.

Fødselshistorie Smertefri Fødsel
Foto: privat

Les flere fødselshistorier her

Hva synes du om artikkelen?