Den 21.07.06 var dagen da jeg ble mor for første gang. Det er gått lang tid, men jeg kan huske det som om det skjedde i går! Graviditeten startet ikke så lykkelig for jeg hadde en forferdelig periode da jeg ikke kunne spise og drikke i det hele tatt. Så fort jeg fikk noe i magen kastet jeg opp - det var veldig tøft.

Sist oppdatert: 14. november 2008

Jeg mistet 9 kilo og ble så svak at jeg nesten ikke kunne gå. Når man har det så tøft som jeg hadde det de første månedene av graviditeten, er det vanskelig å være optimistisk. Men tanken på at jeg skulle få baby ga meg krefter til å takle pessimismen. Etter at jeg ble ferdig med den første tøffe fasen ble jeg sprek og aktiv.

Hvem kunne trodd at graviditeten som begynte så tøft kunne ende så fantastisk?

Jeg var veldig fysisk aktiv helt til slutten. Jeg gikk veldig mye. Den 20.07, dagen før jeg fødte, var jeg sammen med mannen min og venner av oss i byen. Været var perfekt. Vi gikk opp og ned Karl Johan, satte oss på kafé og koste oss. Jeg hadde termin den 24.07, men jeg var helt overbevist om at jeg skulle føde etter termin.

Den 21.07. skulle min søster komme på besøk til oss fra Georgia for å hjelpe litt med babyen i begynnelsen. Vi gikk hjem cirka klokken 23.00 dagen før jeg fødte. Jeg ringte min søster og snakket med henne før jeg gikk til sengs. Klokken var nesten 01.00. Klokken 02.10 våknet jeg med smerter som minnet veldig om menstruasjonssmerter. Jeg tenkte at det snart ville gå over. Det gjorde de ikke og derfor vekket jeg mannen min. Det gjorde mer og mer vondt.

Jeg ringte til sykehuset for å spørre om råd. De anbefalte å meg å dra dit. Jeg skulle føde i hus A, og det tar cirka. 20 minutter å kjøre dit fra hvor vi bor. Jeg sa til mannen min at vi skulle dra. Plutselig sa han at han burde barbere seg. Å gud, menn kan aldri forstå hvor tøft det er å være en kvinne! Jeg ville le av ham men det var jeg ikke i stand til å gjøre. Vi dro med en gang.

Da vi kom på sykehuset gikk vannet. Jeg hadde vondt og ba jordmoren om epidural, men hun sa at det var sent for med epidural for jeg kom til å føde snart. Klokka var 05.10 da jeg ble mor til en søt gutt. Han veide 3900 gram og var 52 centimeter lang.

Mannen min rakk begge deler; han var sammen med meg under fødselen og møtte søsteren min på flyplassen klokken 07.00. Da søsteren min så mannen min alene på flyplassen ble hun overrasket. Hun kunne ikke tro at hun allerede hadde blitt en tante til en frisk og søt gutt! Fødselen tok ikke mer enn tre timer. Jeg vil oppmuntre alle gravide og si at det lønner seg å være tålmodig og takle de pessimistiske tankene, for en stor glede venter dem!

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelLillebror sjal storebrors mat
Neste artikkelMitt planlagte keisersnitt ble ikke som jeg hadde tenkt!
DEL