Det er Martes tur til å ha "sovedag". Men når hun hører gråt og kaos, er det vanskelig å få slappet av...

Sist oppdatert: 13. august 2012

Høye hyl trenger gjennom veggene, opp trappa og inn på soverommet der jeg ligger og sover. Er det snuppa? Jeg gløtter på det ene øyet. Nei, det er Lillemann. Det begynner å bli lyst ute. Jeg slenger dovent ut en arm og strekker meg etter mobilen på nattbordet. Konstaterer at klokka er sju.

«Nå er det nok! Kom hit! Hvis du ikke…..mumle…..mumle…..så går du rett inn på rommet ditt!»

Jeg drar dyna over ørene og lukker øynene. Det er min sovemorgen.

Les også: Mannens bæreplikt

Et halvt minutt senere slumrer jeg inn igjen. Mmmm, så deilig.

Noe gikk i veggen
Et høyt smell røsker meg tilbake til virkeligheten. Noe gikk i gulvet. Eller i veggen. Jeg åpner øynene. Drar dyna vekk fra ørene og lytter. «Uæææææh! Uæææææh! Uæææææh!»

«Fyyyyy! Nå går du og …mumle…mumle. NÅ!»

Mer gråt.

Hva er det som skjer der nede? Og hva var det som gikk i veggen?

Les også: Fra glamour til husmor

Stakkar Lillemann. Han gråter så sårt. Lurer på om ikke Sjur er litt vel streng med han nå. Han trenger vel ikke være så sint, tenker jeg før jeg sakte forsvinner inn i drømmeland igjen.

Rett i mammahjertet
«Nei! Nei! Neineinei!» Dunk, bomp, bom, bombombom.

Himmel og hav. Hva skjer? Og der gråter lillesnuppa også. Åh, den gråten hennes. Den går rett inn i hjertet mitt og borer seg inn i det aller mykeste mammapunktet.

«Mammammammamma», gråter hun. «Mammammammamma».

Jeg støtter meg på den ene albuen. Ser opp i taket. Venter.

Men plukk henne opp da, Sjur, tenker jeg. Stakkar, noe er galt. Hun har det vondt.

«Mammammammamma!» Jeg lukker øynene og presser peke- og tommelfingeren over neseryggen ved øyekroken.

Hvem skal gjøre hva hjemme?

Hvorfor er han så streng?
Sjur kjefter. Lillemann roper «Nei! Nei! Neineinei!» Snuppa gråter «Mammammammamma!» Og jeg er trøtt. Skulle så gjerne sovet en time til. Nå når jeg har mulighet. Jeg legger meg ned på puta igjen. Lukker øynene. Prøver å sove. Sjur er en god far. Han vet hva han gjør.

Men hvorfor må han være så streng? Jeg setter meg opp i senga. Og hvorfor plukker han ikke opp snuppa?

Jeg ser for meg hvordan hun ligger alene på det kalde stuegulvet. Kanskje har han ikke kledd på henne ennå. Kanskje har hun slått seg. Eller klemt fingeren i døra. Hun ligger der, helt alene og gråter store tårer.

Og stakkar Lillemann. Han sitter sikkert med knærne trukket opp på stolen på rommet sitt. Mens han holder rundt bamsen sin med de små hendene sine så knokene blir hvite. Jeg ser for meg hvordan han bøyer hodet bakover og lener det inntil stolryggen mens han roper ut sin fortvilelse «Nei! Nei! Neineinei». Men det han egentlig sier er «Unnskyld, det var ikke meningen. Jeg er så liten, og forstår ikke alltid hvordan dere forventer at jeg skal oppføre meg. Kan jeg ikke få en klem? Vær så snill?»

Hva er det som skjer?
Men Sjur, han bare kjefter. Jeg hører hvordan han går frem og tilbake. Så blir det stille. Hvorfor ble det stille? Hva gjør de nå? Hva holder de på med?

Jeg river dyna til side og går ut av senga mens jeg forbanner Sjur som ikke takler å være alene med barna.

Ro rundt middagen? Nei.....

«Hva gjør du oppe», spør han da jeg stikker det bustete hodet ned trappoppgangen.

«Jeg trodde du sov».

Sjur går rundt med snuppa på armen. Hun sutrer. Når hun ser meg, strekker hun armene mot meg. Jeg går ned trappa og tar imot henne. Hun var påkledd.

«Hva er det som skjer», spør jeg.

«Hva mener du», sier Sjur og ser rart på meg.

«Hvorfor gråter barna? Og hvorfor er du så streng?»

«Hvorfor gråter barna», sier han og himler med øynene.

«De gråter da rett som det er. Dessuten har de da ikke grått spesielt mye i dag. Bortsett fra at snuppa bæsjet og ikke ville bytte bleie. Og Lillemann ble sint fordi han ikke fikk stå på spisebordet og kaste legoklosser på katten. Det er lov å irettesette han da».

Til alle mødre: Ta en pause!

Han har kontroll
Jeg ser på klokka på veggen. Den er halv ni. Er det halvannen time siden jeg våknet? Det virker som ti minutter. Og det virker som om barna har grått hele tiden. Og at Sjur har kjeftet non-stop.

Jeg går inn på Lillemanns rom. Han står med ryggen til og drar ut skumgummi fra et lite hull i nakken på lillesøsters bamse.

Da han hører at jeg kommer inn, snur han seg og smiler fra øre til øre. «Mamma stå opp», roper han og løper mot meg. Lillesøster vil ikke dele oppmerksomheten og setter i et nytt hyl i det Lillemann når bort til oss.

«Slapp av. De har det bra. Jeg har kontroll. Hva trodde du egentlig», spør Sjur og tar lillesøster på armen.

«Nei, jeg vet ikke. Det bare hørtes ut som om… Nei, glem det. Jeg går og legger meg igjen», sier jeg og tusler opp trappen. Krabber opp i senga og trekker dyna over ørene. Han har kontroll, tenker jeg før jeg sovner igjen.

Les alle innleggene fra Martes spanske småbarnsliv

Besøk Martes egen blogg: casakaos.no

Klarer du å la mannen/dama håndtere barna uten å blande deg?

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelSlik velger du riktig navn
Neste artikkelHva har du gjort i hele dag?
DEL