BloggDr. Karis legeblogg– Noe er galt i Føde-Norge

– Noe er galt i Føde-Norge

Man bør verdsette kvinner som føder barn, og la dem gjøre det i trygge, rolige og omsorgsfulle omgivelser, mener Kari Løvendahl Mogstad. Illustrasjonsfoto: iStock
Blogg: fastlege og gründer Kari Løvendahl Mogstad, Lykkelig som liten 1115 Sist oppdatert 24.02.23
Tid og omsorg er det viktigste sykehuset kan gi en som blir mor for første gang, mener Kari Løvendahl Mogstad. Selv fikk hun oppleve det fantastiske universet av fødsel- og barselomsorg ved sine to første fødsler, og evig takknemlig for det. Hun synes det er vondt å se kontrasten til dagens føde- og barseltilbud, hvor kvinners svangerskap og fødsler har blitt en del av en kynisk sykehusøkonomi.

Innlegget ble først publisert i Adresseavisen

Kari Løvendahl Mogstad Foto: privat

Lukten av morsmelk og barnebek fyller rommet, og summingen av kvinnestemmer, som sitter med hver sin lille bylt i fellesstuen. Jeg ser det ennå for meg, og enda mer kan jeg kjenne den slitne, men også spente og overveldende følelsen i kroppen, fra jeg var på barselavdelingen for aller første gang.

Min førstefødte kom til på Orkdal Sanitetsforenings sykehus, på en liten, men trygg og god fødeavdeling på nittitallet. Jeg var ung student, og selv om jeg hadde lært om svangerskap og fødsler på legestudiet samme vår, hadde jeg lite begrep om hva som ventet meg da jeg skulle føde selv, og sitte der med den lille jenta mi i fanget.

Viktig med tid og omsorg for nybakte mødre

Og det ble overveldende. Både den langtrukne fødselen, som tæret på kropp og krefter, men også da jeg fikk barnet mitt på brystet, og skulle omstille meg til å bli både mamma og melkeku. Men på fødeavdelingen hadde de de de aller viktigste tingene som man trenger når man bli mor for første gang; tid og omsorg. Jeg ante ikke bak-frem på en baby, men de trygge og voksne barnepleierne kom og la jenta mi til brystet, og ga meg råd og hjelp i det tempoet jeg hadde bruk for. Jeg slet fryktelig med ammingen de første dagene, men de hjalp meg, og så at jeg trengte en dag ekstra der for å få dette til, før jeg skulle dra hjem, overlatt til meg selv.

Fellesskap med andre som også nettopp hadde født

På barsel lå vi ikke isolert på hvert vårt rom, men gikk innimellom med våre små vidunder som lå i sine små plastkasser, til fellesstuen. Der møtte vi andre nybakte mødre, som satt med hver sin bylt, med puppen bar, og med sine fødselshistorier, som ble delt over bordet. Det var et unikt kvinnefellesskap, en helt egen atmosfære i denne boblen, fjernt fra resten av verden, men så tilstedeværende i akkurat det vi sto midt oppe i, akkurat da. Når det aller, aller mest skjellsettende som hadde hendt oss, akkurat hadde skjedd, og vi kjente på en felles enhet med andre som hadde opplevd det samme som oss. Vi kunne snakket om såre underliv, sting og smerter ved å gå på do. Vi diskuterte amming og brystspreng, og hvor vondt etterrier og hemorroider kunne være.

Fikk avlastning slik at vi kunne sove

Og var det en natt vi var helt utslitt, kunne vi ringe på klokken, og barnepleier eller jordmor kom og tok med seg vidunderet vårt inn på vaktrommet sitt, og passet på, så vi kunne sove litt i fred. Så kom de tilbake etter tre-fire timer, når barnet gråt og var klar for mat og mamma igjen. Jeg tror at disse tingene bidro mer enn vi aner, som forebygging av alt fra ensomhet til ammeslutt og barseldepresjoner.

Trygg start på livet som nybakt mor

Jeg kjenner, mens jeg sitter og skriver dette, hvor sterke disse minnene er. Jeg fikk oppleve dette fantastiske universet av fødsel- og barselomsorg ved mine to første fødsler, og det er jeg evig takknemlig for. For det ga meg, og oss, en spesiell og trygg start på livet sammen. Jeg vet at denne roen, og tiden, gjorde meg mer rustet og trygg som nybakt mor.

Vondt å se hvordan alt har forandret seg

Virkeligheten på en føde- og barselavdeling i dag er de aller fleste steder en fullstendig kontrast til mine første erfaringer med å føde et barn til verden. Og det gjør meg vondt. I løpet av noen år har verdien av tid, og å se på omsorg som en parameter som viktig for en fødende, også en «frisk» kvinne, blitt satt fullstendig i skyggen. Nå har fødeavdelinger blitt produkter av effektivitet, økonomiske hensyn, og omsorg er ikke noe som det offentlige liksom skal betale for. Og det er klart; om man velger å se på en fødende kvinne som en «frisk» person, så kan man sikkert argumentere for at det ikke skal brukes en sykehusseng til henne, og barnet hennes, mer enn det som er høyst nødvendig.

Men når vi hører alle historiene fra kvinner som kjenner seg dårlig ivaretatt, utrygge og med manglende opplevelse av mestring, er vi nødt til å ta en fot dypt i bakken, og virkelig se på hva det er vi driver på med.

Hvorfor blir naturlige fødsler beskrevet som annerledes og nisjepreget?

Jeg skjønner at man ikke vil tilbake til flermannsrom på barsel, eller at man skal ligge en uke på barselavdelingen. Men det er noe riv ruskende galt når det ikke er tid nok til å la en fødende kvinne komme i gang med fødselen på en naturlig måte, og gi henne ro og omsorg nok til at hun får født naturlig. I lys av ABC-klinikken og diskusjonen rundt denne spesielle fødeavdelingen, så er det tankevekkende, og trist, at det er de naturlige fødslene som blir beskrevet som de som er annerledes og nisjepreget! Hvor ble det av landet vårt sin stolthet om å ha mor-barn-vennlige fødeavdelinger? En kvinnes svangerskap og fødsler kan, eller skal, aldri bli gjort om til en del av en kynisk sykehusøkonomi; dette er så uverdig og respektløst overfor alle oss kvinner som gjør denne store og uvurderlige innsatsen, også for samfunnet vårt.

Legger stor byrde på den nybakte familien

Jo da, vi topper mange statistikker på hvor trygt det er å føde i Norge. Men det er andre statistikker som går andre veien; ammingen går nedover, og hvorfor skrives det så lite om det, når vi vet at amming er et viktig kreftforebyggende tiltak for kvinner? Psykisk uhelse hos barselkvinner er også stor, og det er ikke rart, med tanke på den effektivitetsholdningen de blir møtt med fra de føder barnet sitt. Mange har bare internett som «landsby» eller «mor» når de kommer hjem fra barsel, og kvinnefellesskapene som jeg selv erfarte da jeg fødte første gangen, har blitt avleggs, kan det se ut til. Nå skal far og partner både være barnepleieren, samtalepartneren og barselhjelpen. Dette er en stor byrde å legge på den nybakte familien.

Og jeg er redd det er en stor og misforstått urett som gjøres, som får konsekvenser for både samfunnet vårt, men aller mest for den nybakte mammaen og barnet hennes.

Må vise at innsatsen verdsettes

Om politikerne vil at kvinner i landet vårt skal føde flere barn, er vi nødt til å igjen virkelig vise at vi verdsetter den fantastiske innsatsen det er å gå gravid, og føde barnet til verden.

Men da må kvinnene få gjøre det i trygge, rolige og omsorgsfulle omgivelser.

Er det virkelig for mye å be om?

Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 
Forrige artikkel
Neste artikkel

Nyeste artikler: