For babyen som bare har fått melk, er det ikke bare-bare å bli introdusert for fast føde. Spising er noe barna må lære seg. Foreldre kan med fordel forsyne seg med en god porsjon tålmodighet.

Publisert: 30. oktober 2018

Heldigvis er menyen for babyen de første fem-seks månedene gitt. Det blir melk, i en eller annen form. Og akkurat når du aner at du begynner å få til dette. Akkurat når hverdagen er inne på et spor, da er det på tide å gjøre endringer. Babyen er klar for å spise, selv om du kanskje ikke er helt klar for å gå inn i serveringsbransjen.

Motorikk

De første munnfullene er små, kanskje så små at det å kalle det munnfuller er en overdrivelse. Det er en motorisk utfordring å gå fra pupp eller flaske til skje, og babyen trenger øving på å flytte maten fra tungen og bak til svelget på en kontrollert måte. Når babyen ammes eller drikker fra flaske dytter de tungen utover for å få tak i melka. Når maten skal spises vil denne utover bevegelsen med tungen virke mot sin hensikt. Da dyttes maten ut og ikke bak til svelget. Det tar litt tid å mestre dette bytte i tungebevegelse. Noen babyer lærer dette raskt, mens andre må øve mer for å mestre det – akkurat som for andre motoriske ferdigheter.

Det er minimale mengder mat som får gjøre den ærefulle reisen ned til magesekken i starten. Hoveddelen av den minimale porsjonen havner andre steder. I håret, på kinnet, på ditt kinn, på smekka, på stolen og på bordet. Det er helt normalt, og en periode som krever tålmodighet. La babyen få tid til å finne ut hvordan tunga må manøvreres for å få maten bak til svelget. For noen krever det også selvbeherskelse å klare å la sølet være, og la babyen fortsette å søle – men det er lurt å sitte på hendene dersom det er deg. Søl er en del av prosessen!

Motgående kurver

For meg har det alltid vært godt å tenke på at hensikten med maten i starten er å øve på motoriske ferdigheter, og ikke så mye næring. Behovet for mat er ikke plutselig stort over natta, men øker gradvis over tid. Når babyen begynner å spise er fortsatt melk viktig, og vil være det en lang periode enda. Maten tar ikke over som hovednæringskilde før nærmere året.

De gangene jeg ble bekymret for de minimale porsjonene mat som gikk inn likte jeg å se for meg en kurve, som denne:

Mengde melk og fast føde

I starten er det 100% melk, og 0% mat. Andelen mat skal økes gradvis, frem til det er like mye mat som melk. Akkurat når maten blir viktigst varierer fra barn til barn, men det er nærmere tolv enn fire måneder for alle.

For meg var det godt å tenke på at maten ikke skulle være hovednæringskilden i starten, men at denne perioden handlet om nye motoriske ferdigheter. Om å få dreis på tunga, rett og slett. Og muligheten til å utforske en verden av nye smaker. Da var det lettere å kose seg med denne sølete perioden. Håper du også kan bruke disse to strekene som møtes i ett kryss som et verktøy til å senke stresset! De første munnfullene er en spennende periode på veien mot familiemåltidet.

Valgets kval

Det hadde vært så utrolig mye enklere, syns jeg, om menyen var fastlagt det første året. Jeg husker en reklame som gikk på TV i Australia, like etter at vi hadde fått vårt første barn. En mor ligger i sykesengen og får sitt nyfødte barn i hendene, hun rekker ut hånden og spør «Og bruksanvisningen?». Jeg husker ikke hva reklamen var for, men jeg kjenner av og til på følelsen enda. Hvor er bruksanvisningen? Hva er det rette å gjøre?

Jeg husker følelsen av bekymring for å ødelegge. For å ikke gjøre det riktig. Melk er trygt, og reduserer valgmulighetene. Mat kan være nesten hva som helst. Og, alle velger så ulikt. Hva er best?

Podcast: Overgangen til fast føde
Gjest: Gry Hay, som har doktorgrad i spedbarnsernæring

 

 

Hva synes du om artikkelen?