BloggHvor mye er det greit å krangle foran barna?

Hvor mye er det greit å krangle foran barna?

Illustrasjonsfoto: Shutterstock
Av barnevernspedagog Nina Stanghov Ulstein, LykkeligBarndom 4072 Sist oppdatert 10.01.14
Hvor mye er det greit å krangle foran barna? Når går det for langt? Bør man ikke krangle i det hele tatt eller er litt ok? Når blir kranglingen skadelig for barna?

Hva krangler dere om
Hva dere krangler om har stor betydning. Handler krangelen om noe som berører barna burde krangelen utsettes til barna ikke hører dere. F.eks politikk kan være ok å krangle om, men ikke familiære ting som kan gjøre at barna får skyldfølelse. Barn påtar seg ofte skylden når de voksne krangler. Særlig om krangelen dreier seg om at den ene ikke har tatt ut av oppvaskmaskinen fordi barna trengte hjelp med lekser osv. Vi krangler ofte om ting som berører ”tid” og barn kan få skyldfølelse om de tror at det er de som har tatt tiden til mamma/pappa og derfor er årsaken til krangelen.

Hvor ofte krangler dere
Hvor ofte man krangler har også stor betydning. Krangling og uenighet er en del av relasjonen vi har til andre mennesker og dette må barn også lære seg å håndtere. Men det er stor forskjell på daglig krangling og krangling en sjelden gang. Krangling og dårlig stemning skal ikke være en del av barns hverdag, men tilhøre sjeldenheter.

Krangling og kritikk– slik unngår dere å såre hverandre

Hvem skal gjøre hva hjemme?

Er det ok å krangle når barna har lagt seg
Ikke gå i den felles og tro at dere kan si og gjøre hva dere vil etter at barna har lagt seg. Mange foreldre har gått i den fellen og trodd at barnet sover, mens det i realiteten har vært vitne til hele krangelen. Det er dessverre mange barn som gruer seg til kvelden for da ligger de og hører på de sinte stemmene i stuen.<

Det er forbudt å si stygge ting om hverandre
At man i en hektisk hverdag kan bli irriterte på hverandre er fullt forståelig, men det er ikke lov å navngi den andre. Ord og trusler som: ”drittsekk”, ”jeg vil aldri snakke med deg igjen”, ”dra til helvete”, ”hold kjeft” osv er strengt forbudt. Vi må ikke glemme at barna er like glad i begge foreldrene sine og at det kan være veldig sårende å høre andre si stygge ting til mamma/pappa. Prøv å vær saklige.

Vær oppmerksom på skyldfølelese hos barnet
Barn påtar seg ofte skylden når mamma og pappa krangler. ”hadde jeg bare vært litt snillere så hadde de ikke kranglet” osv. Dette er veldig alvorlig og kan være med på å skade selvbildet til barnet.
Les også:

Tips til god kommunikasjon i parforholdet

Ting som IKKE styrker parforholdet

Det er viktig at krangelen har en start og en slutt
Sørg for at den dårlige stemningen ikke blir hengende igjen i huset. Bli ferdig med krangelen. Barn merker om det fremdeles er dårlig stemning og foreldrene er sure på hverandre.

Kroppsspråk
Vær bevisst på kroppsspråket ditt. Kroppsspråket vårt forteller ofte mer enn ord. Ikke glem at barn også får med seg dårlig stemning.

Hvordan man opptrer etterpå
Si unnskyld hvis du har gått over streken. Vi voksne er forbilder for barna våre og barna tar etter måten vi krangler på. Vær gode forbilder og ta krangelen på en voksen måte. Hvis vi voksne navngir hverandre, skriker og hyler, smeller med dører osv., må vi regne med at barna våre kommer til å gjøre det samme. Tenk gjennom hvordan du vil ha det i din familie og vær et forbilde.

Snakk med barna
Snakk gjerne med barnet om kranglingen etterpå. Sett ord på det om du har gått for langt. Barn forstår mye mer enn vi voksne ofte tror. Det er viktig å frata barnet all skyld! Voksne har ene og alene ansvar for kranglingen.

Barn kan bli stresset og nervøse hvis foreldrene krangler mye

Dette kan gå utover trivselen til barnet. Mange barn får dårlig konsentrasjon på skolen for de sitter å tenker på krangelen som har funnet sted eller de gruer seg til neste krangel. Barn skal få lov til å være barn og slippe å bruke energi på de voksnes problemer.

 







Nina Stanghov Ulstein er barnevernspedagog og har jobbet i barnevernstjenesten i Oslo, på barnehjem, på mødrehjem, barneskole, barnehager og blant gatebarn i Rio de Janeiro i Brasil. I tillegg er jeg mamma til Alexander.

Jeg gir råd til norske familier i småbarnsperioden, enten ved å besøke dere hjemme eller via bloggen. Min tilnærming er både faglig og praktisk. Gjennom arbeid og studier har jeg fått både teoretisk innsikt i faglitteratur og forskning om småbarnsperioden og praktisk erfaring med mange vanlige utfordringer for deg som har små barn.


Vi vil minne om at hver bloggers meninger er dens egne. Babyverden behøver ikke være enig med bloggerens meninger.

Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 

Nyeste artikler: