Jeg er snart 14 uker på vei. I helgen hadde jeg en forferdelig skremmende opplevelse som jeg vil at flest mulig gravide skal høre om. Jeg gikk i sjokk, for det har vært så lite snakk om akkurat dette – og jeg hadde så mange ubesvarte spørsmål. Jeg var heldig og fikk svar på det jeg lurte på. Men jeg hører stadig om medgravide som ikke er like heldige, som blir sendt hjem blødende, med smerter – og med beskjed om å vente og se det an.

Sist oppdatert: 20. april 2022

I dag er jeg 13 uker og 3 dager inn i svangerskapet.
Og for å si det rett ut, gårsdagen og starten på dagen i dag har vært jævlig.

Panikk

Jeg har aldri opplevd blødninger før, så med andre ord vært heldig og skånet.
I går derimot snudde dette. Hele dagen slet jeg med vondt i rygg og mage, ordentlig murringer, før første blødning kom. Trenger kanskje ikke å si at panikken kom kjapt, noe også de mørke tankene gjorde.

Heldigvis ble jeg tatt på alvor både på legevakten og Ahus. Jeg fikk klar beskjed om at det ikke var noe de kunne gjøre om det først gikk galt, men jeg trengte å vite. Og som sykepleieren sa: » Vi kan i det minste hjelpe deg.»

Fikk ultralyd

Jeg fikk se at alt var bra med lille, og ble forberedt på flere blødninger. For det så de på ultralyden. Jeg fikk ultralyd! Hvor heldig var ikke jeg? Oppriktig supertakknemlig for å slippe å lure.

Så jeg dro hjem mye lettere til sinns. Mannen som var med meg kunne og puste lettet ut. For jeg skjønte jo at han holdt seg rolig for min skyld.

Ny blødning

I dag skjedde det igjen. Hadde på meg nattbind, da jeg var forberedt på mer blod. Men at det skulle komme så mye, det ante jeg ikke. Heller ikke at det skulle komme (sorry detaljene, men dette er for å opplyse, tilfelle noen av dere som leser dette kommer til å oppleve noe lignende) et koagel på størrelse med en plomme.

Ny telefon, denne gangen direkte til Ahus. Verdens søteste sykepleier svarte meg og fikk snakket med en lege, før hun ringte meg tilbake ikke veldig lenge etterpå. Jeg skulle få komme inn igjen, for en ny sjekk.

Fremdeles liv

Da hun tok tok meg imot ble det tatt blodprøver og blodtrykk. Så var det tid for ny ultralyd. Jeg var sikker på at i dag kunne det da umulig ha gått bra, etter den klumpen … Men joda, lille viste seg villig frem nå. Vi fikk se en bitteliten baby som hoppet rundt i magehybelen sin.

Ultralyden viste en flott baby.
Nok en gang fikk jeg se en levende baby, og vi fikk med oss et flott bilde av skatten hjem.

Fortsatt var alt bra.

Forberedt
Jeg ble på ny forberedt på at det ville komme mer, også koagler – for det så dem på ultralyden. Men denne gangen er jeg i det minste forberedt på begge deler. Ikke bare blødningene.

Og hva det var som forårsaket dette i mitt tilfelle?
Plasseringen til morkaken. Samme beskjed som jeg fikk i går… men det tar tid før slikt virkelig faller på plass, merker jeg. Det at den ligger rett ved utgangen gjør at det kan blø. Koaglene kommer av at blodet gjerne legger seg i kroker og kriker, for så å koagulere før det til slutt kommer ut.

Søk hjelp om du er engstelig
Jeg vil bare at vi skal snakke mer om disse tingene, for den panikken var forferdelig.
Det trenger ikke være over og ut selv om du blør i svangerskapet, men ikke ha høy terskel for å ringe. Er ikke fastlegen din på plass, ring legevakten.
De kan henvise deg til sykehuset.

Podcast: Når du blør i graviditeten
Gjest: jordmor Merete Arnøy

Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen?