Jeg var på ahus til kontroll av min svangerskapsforgiftning torsdag den 17.januar. Jeg hadde ekstremt høyt blodtrykk og hadde gått opp 10 kg i vannvekt på 1 uke!! Heldigvis sto alt bra til med baby, men legen valgte likevel å legge meg inn, for nå var det visst ikke forsvarlig å la meg gå lenger. Ble lagt inn, og beskjeden var klar: nå reiser du ikke herfra uten baby!

Sist oppdatert: 11. mars 2008

Jeg ble kjempe lettet, det skulle bli deilig etter plagene den siste tiden. De satt inn sånn Foley-kateter på fredag, og det skulle sitte inne i 36 timer. Tiden gikk saaaakte.. Så endelig tok de det ut, og begynte med tabletter oppi skjeden. 4 stk rakk jeg og få inn, før vannet faktisk gikk av seg selv!!

Riene ble faktisk ganske sterke med en gang, så den natten ble lang.. Dette var altså natt til mandag 21. januar. Jordmora mi var ei gudesendt dame, og gjorde det hele meget behagelig for oss. Og et godt tips til dere fødeklare; har de lenestol på fødeavdelingen, så bruk den!! Det er faktisk utrolig god avlastning å sitte i den under riene.

Riene fortsatte utover dagen på mandag, men det var ingen fremgang. Hadde fortsatt bare 3 cm åpning 12 timer etter vannet var gått og det var med drypp!! Kjente jeg begynte å bli sliten. Anestesilegen var der og prøvde å gi meg epidural, men klarte han ikke sette. Jeg fikk bare brutalt vondt i høyre hofte.. Så ingen epidural. Men jordmora ga meg morfin så det hjalp godt!!

Jeg fikk beskjed om å tømme blære jevnlig for det gjorde visst at riene ikke var så vonde. Så jeg hadde koblet meg av drypp og andre ledninger da vi gikk på do. Dette er det siste jeg husker på en god stund, men skal fortelle det jeg selv har blitt fortalt.

Jeg kom visst deisende ut av toalettet og slo hodet og skulder i vasken og veggen før jeg møtte gulvet. Der gikk jeg visst inn i kramper på gulvet. Det ble stor ståhei inne på føden nå. Leger og jordmødre kom rushende. Jeg var nå gått fra å ha svangerskapsforgiftning og å være syk, til å ha en tilstand som heter eklampsi og var livstruende både for meg og baby. Ikke bli redd noen da, husk at dette skjer kun par ganger pr år.

Uansett, jeg ble rushet ned på operasjonsbordet og min kjære mann fikk være med da de klarte sette spinalbedøvelse på meg. Han var nok rimelig blek stakkar.10 mennesker i samme rom som oss når jeg ble forløst med keisersnitt, mandag 21.januar kl 17.37. Alt sto bra til med jenta vår! De stiftet meg sammen, og sendte meg på postop, mens mannen min fikk være med jenta vår videre opp på barsel.

Jeg har noen små glimt av hva som skjedde så den kvelden. Jeg kan huske å våkne på postop, med masse smerter og blei stappa full av morfin igjennom mange kraner i begge armer. Hehe!

Mine foreldre og besteforeldre kom for å se på baby og hilste så vidt på meg. Jeg gikk visst inn i nye kramper den kvelden etter operasjonen, så enda litt mer drama. Så det neste jeg husker er på intensiven. Der fikk jeg endelig se mitt vakre barn!! Hun hadde masse svart hår og ligna på meg.

På tirsdag kveld sender de meg opp på barsel, og da begynner ting å noe klarerere. Jeg gråt vertfall masse, masse masse! Det er noe veldig spesielt å være 25 år, våkne opp og brått være pleiepasient på 95. Jeg hadde kateter og var 100 % sengeliggende og trengte hjelp til absolutt alt.. Men jeg kom meg fort!

Allerede torsdag jeg oppe å gikk noen skritt, kateteret ute på fredag og alle stingene var ute på lørdag. Jeg fikk komme hjem i går, 8 dager etter jeg var livstruende syk. Og har fått verdens vakreste barn som veide 4000 gram når vi dro fra sykehuset.

De som jobber på ahus er guds engler, om sådan fins. De tok seg masse god tid til meg, og hørte på alt «tullet» mitt i barseltårer, vasket bort bæsj og blod akkurat som om det var helt normalt på unge mennesker. Kommer inn og spør om hvordan det går osv. Jeg får helt tårer i øynene når jeg tenker på de fantastiske menneskene.

Nå skal vi prøve bli vant til å være hjemme med vår lille Mari, prøve sove med alle rare babylyder og lære hverandre og kjenne.

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelMin spesielle og dramatiske fødsel
Neste artikkelIkke alle får barnet på brystet etter fødsel
DEL