2.oktober 2007 skulle tvillingene mine tas med keisersnitt fordi tvilling 1 låg i seteleie. Legene anbefalte keisersnitt. Klokka ni den morgenen begynte de å klargjøre meg for operasjon. Jeg ble trilla ned på operasjonssalen med min kjære mann ved min side!

Sist oppdatert: 14. november 2008

Han kom inn kledd som en hvilken som helst lege. Det var et morsomt syn. Jeg er vant til å se ham i arbeidsklær og kjeledress! Det var en haug av folk rundt meg som stakk inn nåler her og der. Spinalbedøvelsen ble satt og gjorde meg ingenting. Jeg syntes det var morsomt at så mange folk styrte med meg for å få meg klar til keisersnitt.
 
Så begynte anestesilegen med en kald svamp for å se om jeg var bedøvd. Jeg sa at jeg kjente den var kald både der jeg var bedøvd og der jeg ikke var bedøvd, men at den var mindre kald der jeg var bedøvd. Så kjente jeg noe napping i huden, og så kjente jeg noen intense smerter og jeg sa au! Da skjønte de at bedøvelsen ikke virka som den skulle og de sa at jeg måtte i narkose. Jeg kjente jeg ble litt redd og jeg ba Gud om at jeg måtte få våkne igjen…
 
Jonas og Einar

1,5 timer seinere våkna jeg og kjente meg helt i ørska. Da lå jeg i et glassbur for meg selv. Stadig kom noen og lurte på om jeg hadde det bra, og sa at jeg bare måtte sove videre. Men gjett om jeg ikke greide det? Jeg MÅTTE få se tvillingene mine, tenkte jeg. Etter ei stund kom de ned med tvilling 2,som fikk navnet Jonas. Han hadde vært oppe på barsel og kosa med pappaen sin. De la han til brystet, men han var trøtt og de tok ham fort opp igjen. Jeg fikk vite at tvilling 2, Einar, hadde havna på nyfødtavdelingen på grunn av noe med pusten og lungene. Senere fant vi ut at det var vann på lungene.

 
Etter enda ei stund kom min kjære gode mann ned, og det var så godt å få snakke med ham om våre små tvillinger og keisersnittet som ikke akkurat ble som planlagt. Etter å ha blitt vaska og stelt ble jeg trilla opp på barneavdelinga og fikk hilse på lille Einar og Jonas. Så utrolig stort å få begge to oppi senga til meg! Einar ble liggende ei uke på nyfødtavdelingen, men Jonas fikk jeg kose meg med på barselavdelingen. Jeg kom meg veldig fort etter keisersnittet og det var med stor glede jeg fikk ta med meg tvillingguttene hjem etter ei uke. Hjemme ventet storebrødrene på 3 og 4,5 år.
 
Selv om det var litt nedtur å bli lagt i narkose, kan jeg nå glede meg over to friske fine tvillinggutter!
Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelDa Zuzebi så dagens lys
Neste artikkelFødselshistorie fra en pappa
DEL