Jeg hadde gått med mensmurringer og kynnere en stund, og når jeg i tillegg begynte å få litt trøblete mage, begynte mistanken å melde seg. Kanskje det er noe på gang? Jeg klarte ikke helt å tro det, for jeg hadde jo mer enn to måneder igjen, og murringer og kynnere er jo vanlig.

Publisert: 13. mai 2014

Jeg var i uke 32+0 da jeg var på do og så rosa utflod. Endelig tok jeg ting på alvor, og ringte føden. Jeg fikk beskjed om å komme inn til kontroll. Jeg sa til mannen min, som måtte være hjemme med storebror, at jeg sikkert var tilbake før han rakk å legge seg.

Plutselig går vannet
Jeg hadde ligget med CTG-registrering i en timse tid da jeg plutselig kjente at det begynte å piple vann. Og – poff – så var jeg gjennomvåt. Jordmor ble litt forbløffet, men bekreftet fort at ja, her hadde vannet gått.

Lungemodningssprøyte ble satt klokken tolv på natten, og det ble tatt ultralyd som viste at frøkna lå med rumpa godt ned. Dermed var det ingen hast, for hun hindret vannet i å strømme ut for fort. Jeg fikk beskjed om å bli liggende hvis jeg fikk rier. De begynte kort tid senere, og jeg ble satt på rihemmende drypp. Det virket bra.

Når bør hun ut?
Beskjeden jeg fikk først, var at de skulle prøve å holde henne inne til uke 34. Så ble det endret til 48 timer til, slik at de rakk å gi to lungemodningssprøyter. Til slutt sa de 24 timer, for da ville i hvert fall en av lungemodningssprøytene rekke å virke.

Neste morgen klokken åtte tok de ny ultralyd. Frøkna lå nå i tverrleie. Da endret beskjedene seg. Først skulle hun ut i løpet av dagen, så i løpet av de nærmeste timene, og plutselig sto de i døra og sa at operasjonssalen var klar. Frykten var at siden hun lå i tverrleie, så kunne navlesnoren falle ut og komme i klem, og vi kan jo alle tenke oss resultatet av det.

Sonde i nesen, men puster for egen maskin. Foto: privatAlt gikk bra!
14. februar 2012 klokken 09:31 kom et lite perfekt mirakel av ei jente til verden. Hun var 1765 gram og 42,5 centimeter. Hun var så sprek at hun fikk ligge på brystet mitt mens de sydde meg, og så ble hun tatt med til nyfødtintensiven.

Der lå hun i mindre enn ett døgn med CPAP. Hun var ei utrolig tøff og frisk jente hele veien. Etter tre uker fikk vi reise hjem med vår nydelige jente.

Tre måneder gammel! Foto: privatLes flere fødselshistorier:

Ungen må ut med én gang!

– Dette kan vi ikke stå og se på!

Ikke helt som forventet

Jeg ville ikke klart å føde uansett

Gikk fra 8 tilbake til 6 cm åpning

Dramatisk da Liam satt fast

I dag er hun en frisk og fin jente. Jeg kan ikke få fullrost de flotte menneskene som jobber på Elverum sykehus. De var en utrolig god støtte hele tiden.

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelÅ føde riktig eller galt
Neste artikkelEndelig får vi møte tulla vår!
DEL