Keisersnittet var planlagt å skulle ta en halvtime. Det tok halvannen time, og vesle Stian måtte dras ut ved hjelp av tang!

Sist oppdatert: 18. juni 2013

Det hele startet dagen før den store dagen da jeg ringte til føden for å høre når jeg skulle komme. Jeg hadde nemlig fått beskjed om det på den forberedende timen. Jeg fikk vite at jeg skulle komme inn klokken 07:00, for keisersnittet var satt opp til klokken 08:15 og det var litt forberedelser før jeg kunne bli trillet opp. Jeg tenkte det var flott, for da slapp jeg å grue meg hele dagen.

Vi sto opp klokken 05:30 onsdag 27. mars og kledde på oss. Sambo spiste frokost mens jeg satt og så på med vann i munnen. Jeg hadde jo vært sulten siden firetiden på natten, for soving var ikke helt lett å få til med alle nervene som løp rundt i kroppen.

Mye ubehag og feilstikk
Vi kom til sykehuset og ble vist inn på fødestuen. Det var nemlig ingen ledige rom ennå. Flott da, skulle jeg ligge på gangen, eller? Heldigvis slapp jeg det. To litt eldre jordmødre var på jobb da jeg kom for å gjøre meg klar til keisersnittet.

Først skulle hun ene sette kanyle så jeg skulle få lit intravenøst. Hun bommet selvfølgelig. Flott, det er jo så deilig å bli stukket med dette, og nå skulle jeg få et stikk til! Hun andre prøvde, og heldigvis traff hun. De satt kateter, og jeg må si at jeg syntes det var utrolig ubehagelig det og, for babyen presset jo fortsatt på blæra. Nå kjentes det ut som jeg hadde fått en skikkelig urinveisinfeksjon. Men, men tenkte jeg, det er snart over. Nå skulle han jo snart ut.

Les også:

Alt du trenger å vite om keisersnitt

Fødte seks babyer på tre minutter

Gravide krever keisersnitt

Hadde skjedd en glipp
Jeg ble trillet opp en etasje og inn på et rom for de som skal opereres. Der la det mange  -alt fra pasienter med brukket arm til hjertepasienter. Jordmor gikk og snakket med de ansvarlige der, og selvfølgelig hadde det skjedd en glipp. De ville trille meg tilbake til avdelingen og komme tilbake klokken 14. Hva? Skal jeg ligge så lenge? Nå begynte nervene å ta helt av. Jeg gruet meg veldig til spinalbedøvelsen, og nå skulle jeg måtte grue meg i mange timer? Nei, heldigvis ringte de tilbake og sa at de fikk omrokkert litt på listen sånn at jeg bare måtte vente i en time. De satt en kanyle til, men den var ikke like vond. Han som gjorde det hadde tydeligvis mer erfaring.

Endelig tid for keisersnittet
Klokken var cirka 9:15 da jeg skulle inn. Idet jeg ble flyttet over på operasjonsbordet, tok nervene overhånd. Tårene kom ukontrollert for nå skulle jeg gjennom det jeg gruet mest for - stikket i ryggen. Jeg har mange timer med nål-jobb på kroppen i form av tatoveringer, men et sprøytestikk skal jeg liksom være så redd for? En gammel mann kom inn. Han må ha vært nærme pensjonsalder. Jeg tenkte at han der ser vel ikke hvor han stikker, men han er jo sikkert den som er flinkest av alle, for han har gjort det i alle år. Jeg må si at jeg så vidt kjente stikket. Utrolig deilig å slippe mange bom som sist gang. Kjente varmen i beina og at det begynte å prikke. Der var følelsen i kroppen min borte, og det var et godt tegn.

De begynte med keisersnittet, og det tok lang tid. Det var visst mye arrvev som de skulle gjennom i livmoren. Arret på utsiden fant de derimot nesten ikke. Inni var det verre. De måtte jobbe seg pent gjennom og de måtte ta seg god tid. Det tok evigheter. Men plutselig hørte vi babygråt  -den beste lyden som fins!

Tar lang tid å sy igjen
Stian ble tatt med for veiing, og pappaen ble med ham. Nå skulle den lange veien for å bli sydd igjen begynne. Og det tok enda lenger tid enn sist. De beklaget hele tiden at det tok så lang tid, men på grunn av det trange vevet så måtte de jobbe litt ekstra. "Ja ja", sa jeg. "Jeg skal ikke gå noe sted". De lo godt da. Etter en stund spurte jeg om de var ferdige, for det kjentes sånn ut. Men da hadde de kun lagt på plass livmoren. Åh hjelp - bli ferdig, tenkte jeg. Da de kom til stiftene sa de at de hadde tekniske problemer. Stiftemaskinen virket ikke, så de måtte finne en ny. Til slutt ble de ferdige -  den halvtimes lange operasjonen hadde tatt en og en halv time.

Les også:

Hvordan skjer keisersnittet?

Er keisersnitt enklere?

Tiden etter keisersnittet

Stian har merker etter tangen
Jeg lå ikke mer enn ti minutter på oppvåkningen før jeg kjente prikkingen igjen. En halvtime gikk, og Stian og pappaen kom på besøk. Han var så søt! Han hadde noen "kloremerker" på siden av hode som jeg fikk vite skyldtes at han hadde blitt tatt med tang! "Hæ? Keisersnitt og tang?" spurte jeg. Ja, det var første gang jordmor hadde opplevd også. Det var fordi arrvevet i livmoren gjorde det så trangt å få ham ut. Men ut kom han, og det er det viktigste. Etter to timer på oppvåkningen fikk jeg komme til rommet mitt, og det var godt. Endelig skulle jeg få være samme med babyen min.

Smerter i etterkant
To dager etterpå var jeg hjemme i godstolen med Stian og kunne endelig slappe av. Jeg har ikke sluppet billig unna smerter, for jeg fikk rimelig mye juling under den lange operasjonen. Selve såret har ikke vært til bry før det begynte å klø en del, men det er jo bare et godt tegn på at det gror. Men muskler og mye innvendig var sårt. Og så hadde jeg en del etterrier som de så pent kaller det. De er utrolig vonde, og jeg kaller det ekstreme menssmerter. Men med paracet klarte jeg å holde smerten på avstand.

Nå har det gått noen måneder og Stian sover godt natten gjennom, og vi ler mye sammen på dagen. Livet er herlig!

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelDet ER lettere andre gangen!
Neste artikkelMåtte kjøre til føden selv
DEL