I dag kunne jeg ikke tenke meg å leve uten dyr i huset, og jeg er veldig bevisst på at minien skal få vokse opp med dyr rundt seg. Vi har to katter og en hund, og vesla lyser opp når hun ser dem. De er vennene hennes, på forskjellige måter, og utrolig viktige i hverdagen vår.

Sist oppdatert: 18. mars 2014

Ett år før jeg ble født, fikk familien min seg en katt. Pusi, het han, og han var litt av en personlighet. Han var en tjukk og arrogant utekatt som jeg plaget vettet av da jeg var liten (stakkars pus). Jeg kledde han opp i dukkeklær, tok på han bånd og gikk tur med han (jeg ønsket meg hund) og bar han med meg overalt. Mamma måtte redde Pusi fra mange rare situasjoner og forklare meg hvorfor en pus ikke skal ha klær på, og at det var viktig å ikke lukke han inne i kjøkkenskapet.

Katten Bastian. Foto: privatPusi ble hele tjue år gammel, han døde da jeg var nitten, og han var en fantastisk pusevenn og «storebror». Han sov i sengen min når jeg var syk, lå på fanget i timesvis og så på TV, og lærte meg, med både skarpe klør og med en fantastisk, dyp purring, hvordan jeg skulle håndtere dyr.

Les også:

Ønsker barnet seg kjæledyr?

Er det farlig å ha katt når man er gravid?

Gutt (1) skambitt av hunder

Hunden og minien er bestiser
Vi har to katter og en hund, og vesla lyser opp når hun ser dem. De er vennene hennes, på forskjellige måter, og utrolig viktige i hverdagen vår. Kattene får hun ikke klappe, for så hardhendt som hun er foreløpig, kunne det fort ha gått galt, både for dem og for henne. Men hunden vår, Butters, elsker å leke med henne. Vesla klapper og koser og kaster leker til Butters, og Butters følger etter vesla overalt hvor hun krabber. De er bestiser.

Det er klart det er litt jobb også. Å ha tre dyr som røyter massemasse i nærheten av en baby har vært utfordrende. Og jeg må følge med hele tiden. Ikke bare kan kattene klore minien og hunden tråkke på henne, men minien kan også dra en stakkars pus i halen og stikke de små fingrene sine opp i nesa på Butters. Hunden må luftes selv om jeg er alene hjemme med vesla. Dyrene må få ha vannskålene framme selv om vesla gjerne vil bade i dem hver gang hun får en sjanse. Babymat er dessuten uimotståelig for både hunder og katter. Men det spiller ingen rolle. Det er verdt det alt sammen.

Les også:

Hun er da ikke en hund!

Nei, nei, nei

Gode vaner

Trygt og godt
Når jeg ser hvordan jenta mi legger hodet inntil Butters og slapper av på stuegulvet, og hvordan hun ler når Butters sniker seg til å gi henne et lite kyss på øret, da smelter jeg helt. Hun vokser opp med hunden jeg ønsket meg hele min barndom. I tillegg får hun to sære pusekatter som purrer utenfor soveromsdøra hennes på kvelden. Jeg håper hun opplever det som like trygt og godt som jeg gjorde. 

Minien prøver å nå opp til katten Tsunami. Foto: privat

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelMyk prinsessepappa
Neste artikkelHar du gitt barnet ditt et dyrenavn?
DEL