BloggDr. Karis legebloggÅ teste «for sikkerhets skyld» kan gi dilemmaer man ikke har tenkt...

Å teste «for sikkerhets skyld» kan gi dilemmaer man ikke har tenkt på

Når du tar en test for å sjekke om alt er bra med barnet i magen, må du være klar over at du kan få et svar du ikke ønsker deg, og som kan sette deg i et vanskelig valg. Illustrasjonsfoto: iStock
Blogg: Lege Kari Løvendahl Mogstad 455 Sist oppdatert 28.06.24
Når vi venter et barn, gjør vi alt vi kan for at den lille i magen har det bra, og vi ønsker oss så klart et barn som kommer friskt til verden. Men er det alltid en fordel å vite «alt» når man går med et barn i magen? Er man forberedt om man får svar man ikke hadde sett for seg, og står der med store dilemmaer man må et valg på? Med stadig nye muligheter til å få utført fosterdiagnostikk, er dette spørsmål jeg tror det kan være lurt å ha tenkt gjennom før man bestiller seg en test.

Lett tilgjengelighet. Økt selvbestemmelse. Ordene vekker trolig, og naturlig nok, positive vibber hos de fleste. Det er lett å forstå. Og det er naturlig at stadig flere av oss ønsker å ta i bruk den teknologien som er der, og de tilbudene som finnes. Men for meg kjennes også en klump i magen når jeg ser hvordan disse velbrukte begrepene preger, og også tilslører viktige tanker og debatter vi burde ha flere av – som innen debattene rundt fosterdiagnostikk. Jeg er nemlig redd for at vi i iveren på å sikre kvinnen rettigheter, kanskje glemmer noen viktige ting, som igjen gir henne andre utfordringer hun står veldig alene med. Og det handler ikke om grenser og tall, men om hva hun kan bli stående i, i en slik situasjon.

En NIPT-test kan gi deg trygghet på at alt i orden. Men den kan også føre til flere prøver, større usikkerhet og vanskelige valg. Foto: iStock
En NIPT-test kan gi deg trygghet på at alt i orden. Men den kan også føre til flere prøver, større usikkerhet og vanskelige valg. Foto: iStock

NIPT-test til alle?

Myndighetene vil nå gi alle kvinner mulighet til å ta den såkalte NIPT (Non invasiv prenatal test). Det er en test hvor man enkelt forklart tester fosterets kromosomer, ved å ta en blodprøve av mor i uke 11-14. I 2020 ble det foretatt en stor endring i Bioteknologiloven i Norge, da alle gravide fikk tilbud om tidlig ultralyd gjennom det offentlige. I tillegg fikk alle gravide over 35 år tilbud om å ta NIPT-testen. Stortinget avgjorde samtidig at kvinner under 35 år skulle få tilbudet om å ta en NIPT-test dersom de betaler den selv, og gjør det privat, på klinikker som ble godkjent. Fortsettelsen på dette, som nå har havnet inne på de offentlige sykehusene, er at det nå er bestemt at gravide under 35 også skal få mulighet til å ta testen der, bare de betaler for seg.

Vet kvinnene hva de takker ja til?

Det jeg imidlertid er mest opptatt av, er at disse grenseskyvningene, og argumentasjonen om at «alle» må få mulighet, medfører at selve grunnlaget for alt dette drukner. Og det er nesten alltid en veldig krevende øvelse å prøve å sette spørsmålstegn rundt «selvsagte» rettigheter som selvbestemmelse, som mange opplever som grunnleggende for seg. Men det jeg savner i denne debatten, er om selvbestemmelsen, og også lett-tilgjengeligheten rundt slike valg som å ta en fosterdiagnostisk prøve, kan bli for lettvint håndtert? Er kvinnen nok informert om hva hun egentlig sier ja til, når hun tar en tidligultralyd, «for å sjekke at alt står bra til», eller når hun sender inn blodet sitt, og venter på et svar om barnet hun bærer i magen?

Kan få utrolig vanskelige valg

Jeg har selv stått i situasjoner der store dilemmaer har oppstått. Da jeg skulle ta en ultralyd, for å sjekke at alt sto bra til. Jeg vet hvordan det kan kjennes, når alt ikke var som det skulle være på tidligultralyden, og jeg måtte gå hjem og ta valg om veien videre. Skulle jeg ta en fostervannsprøve, som medførte risiko for abort av barnet mitt, eller skulle jeg bare la ting gå som de gjorde? Det er en situasjon jeg ikke unner noen. Selv om jeg både var lege, og hadde en mann som var det samme, og var veldig støttende, var det til syvende og sist mitt valg, min kropp, og et barn som var inne i min kropp, som jeg skulle ta avgjørelser på vegne av. Da blir man ganske ensom i slike store og skjebnesvangre avgjørelser. Man vet ikke hvordan det er, før man har erfart det.

Hva om man får svar om at kanskje ikke babyen er helt frisk? Illustrasjonsfoto: iStock
Hva om man får svar om at kanskje ikke babyen er helt frisk? Illustrasjonsfoto: iStock

Vi må ikke gjøre det så lett å overlate kvinnene til seg selv med disse valgene

Jeg er veldig glad for at kvinner i landet vårt har så mange rettigheter, og kan bestemme over egen kropp og ta valg over den. Men jeg er imidlertid redd for at vi i iveren etter å leve etter mantraene selvbestemmelse, lett tilgjengelig og lavterskel, glemmer, eller prøver å unngå det som alltid ligger der – at det er kvinnen som står igjen med de vanskelige valgene og avgjørelsene. De kan vi ikke skyve vekk eller late som er enkle, uansett hvor mye hun bestemmer selv. Det kan være umenneskelig tøft å få en beskjed som man ikke var forberedt på. Og det kan være at man må ta noen avgjørelser som er skjebnesvangre, der det ikke finnes en klar løsning, og man kanskje må leve i uvisse, fordi man har fått et prøvesvar som er uklart eller som kan gi usikkerhet.

Da trenger man gode og dyktige folk rundt seg, og det hjelper å ta praten med partneren, og ikke minst med seg selv, før man for «sikkerhets skyld» sender inn en prøve.

Fordi det enkle noen ganger kan bli veldig vanskelig.

Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 

Nyeste artikler: