Inntil nylig hadde Martes barn aldri klart å se en hel film på tv. Ikke et eneste program en gang. Og de hadde prøvd alt. Men i julen skjedde det noe.

Sist oppdatert: 13. januar 2014

«Dere vil ikke se litt på tv da», sier jeg med håp i stemmen.

Klokka er fem en tidlig morgen. Tre timer til barnehagestart.

«Jeg kan sette på en film? Eller vi kan se på barne-tv?»

Ingen svar. Fireåringen løper over stuegulvet med Supermann-dokka si under armen. Det er like før de letter begge to.

Les mer: Lykkelige barn sitter ikke stille
                 Hopp, mamma. Hopp!

Energioverskudd
Toåringen har skrudd det rosa keyboardet sitt på full guffe og spiller noe som minner om en blanding av heavy metal og jazz. Det tar ikke lang tid før Lillemann slenger meg med på gitar.

Nattens energioverskudd må brukes.

Det er forresten ikke bare på morgenen de to små bombene mine har mye energi som skal ut.

De har til dags dato aldri klart å se en hel film på tv. Ikke et eneste program en gang. Og vi har prøvd alt: Lynet McQueen, Postmann Pat, Fantorangen, Barbie, Nemo, Dora, you name it. Men ingen ting har fenget dem nok til å sitte stille i mer enn ti minutter.

Jeg har også lastet ned alt som finnes av spill på iPaden. Jeg har saumfart nettet etter artikler med overskrifter som: «Disse appene vil barna dine elske».

Toppen fem minutter sammenhengende
Men nei. Albert Åberg spilte de en liten stund, men aldri mer enn fem minutter sammenhengende. Lillemann er veldig glad i et skateboardspill jeg har lastet ned, men ti minutter er nok. Så må han hoppe og danse litt.

På spørsmål om vi har skjermtid her hjemme hos oss, svarer vi bare at vi prøver å få ungene til å sitte litt mer foran skjermen.

Les mer: Små skjerm-slaver
                 Bruker TV som barnevakt

Plutselig satt de klistret
Men i jula skjedde det noe. Labyrint gikk på NRK-Super klokka halv sju på kvelden. Og plutselig var det gjort. To små hoder satt som klistret foran tv-skjermen i en hel halvtime hver eneste kveld. Denne langbeinte, slimkastende grønne saken med lysende øyne var helt konge.

Og etter vi kom hjem fra juleferie, har vi funnet Verdens beste SFO. Og lykke! Ungene sitter i sofaen med store øyne og ser en hel episode uten å hoppe, uten å mase, uten å ta en runde i klatrestativet og rope gjentatte ganger: «Mamma, se på meg! Se på meg!»

Les mer: Skal barn få se på nyheter på TV?

Endelig!
Endelig kan jeg lese avisa før jeg leverer i barnehagen. Endelig kan sende en mail i løpet av ettermiddagen før ungene legger seg. Og endelig kan mannen og jeg få vekslet et par ord på kjøkkenet etter middagen.

Kaffe og avis før jobb. Oh, lykke.

Nå har jeg kjøpt både sesong 1 og 2 av Verdens beste SFO, og den skal stå på repeat hele helgen.

Endelig har jeg også fått tv-slaver!

Har du tv-slaver hjemme?

Følg Martes egen blogg Casakaos.no

 

Hva synes du om artikkelen?