«Skal dere ikke døpe henne snart?» har folk spurt i lengre tid. «Hæ? Er hun ikke døpt enda? Hvor gammel er hun?» Jenta mi er sju måneder gammel, og dåp har aldri vært aktuelt for oss, men de har jo litt rett, det har vært mer enn på tide med en offisiell «Velkommen til verden-fest».

Sist oppdatert: 30. October 2013

Jeg begynte å ringe Human-etisk forbund før sommerferien for å etterlyse navnefest i vårt område. Med ferieavvikling og annet tok det svært lang tid før jeg fikk svar, og da jeg endelig hørte fra dem var det med beskjeden om at det ikke skulle arrangeres navnefest her denne høsten. Da trengte jeg litt tid til å tenke over hvordan jeg skulle løse det. Hvordan skulle jeg gjøre navnefesten til noe mer spesielt enn en familiemiddag, uten at det kostet skjorta, nå som det ikke ble noen høytidelig seremoni? Hjemme er det dårlig med plass. I nærmeste lavvo ble det for røykfullt. På opplevelsesgårdene ble det for dyrt. Vi måtte finne på noe fort, for den datoen vi hadde bedt familien holde av nærmet seg med stormskritt.

Les også:

Til alle mødre - du er en god mamma

Superwoman

Ekte lykke over en bæsj!

Etter noe som føltes som trehundre e-poster, tikket det inn et godt tilbud fra den beste restauranten i bygda, og jeg trengte ikke tenke meg om for å takke ja til det. Endelig! Jeg kastet meg rundt og lagde invitasjoner og sendte ut, vel vitende om at folk fikk dem i posten bare en uke eller to før selve festen, og at det egentlig var unødvendig bruk av tid, men det skal jo liksom gjøres. Og nå som jeg visste hvor vi skulle være, kunne jeg endelig begynne å planlegge moroa.

Alt må gjøres på litt over en uke
Jeg tok meg tid til å søke på nettet etter gode forslag til feiringen, men innså kjapt at her måtte det gjøres enkelt. Det var tonnevis med gode forslag der ute, men jeg har ikke vært klar over at folk bruker månedsvis på å planlegge dåp og navnefest ned til hver minste detalj. Jeg hadde litt over en uke til å få alt gjort, og som vanlig hadde jeg tatt meg vann over hodet. Jeg lovte meg selv at neste gang jeg er invitert til denne type feiring skal jeg være flinkere til å legge merke til detaljene, og til å skryte av de flinke foreldrene som har fått det til. Og på minien sin fest skulle jeg sørge for at det var hun som stod i fokus, at gjestene fikk god mat, og at vi koste oss sammen. Så fikk det være så som så med pynten, liksom. Og underholdningen. Og alt det andre.På menyen stod deilige elgkarbonader.

Les også:

Uten alene blir jeg et monster

Barnevakt for første gang

Vesla har blitt så stor!

Vi endte opp med en koselig navnefest med de aller nærmeste her i Norge, og på tross av dårlig planlegging og invitasjoner som kom ut i siste liten, så kunne de fleste komme. Vi spiste deilige elgkarbonader, hadde lysbildeframvisning og til og med felespiller, og med hjelp fra familien hadde vi mer enn nok deilige kaker. Æresgjesten sov seg igjennom mesteparten av feiringen, som seg hør og bør, og da gavene skulle åpnes var det jeg som hoppet av glede da hun fikk søte armbånd og smykkeskrin, mens vesla lå på bordet og kavet i gavepapiret med et lykkelig smil om munnen.

(bloggen fortsetter under bildet)

Koselig lysbildeframvisning av minien, med felemusikk til av Rebecca Lofft.

Gode minner fra en fin dag
Jeg er glad for at vi tok oss tid til en slik dag for jenta vår. Det hadde vært så enkelt å bare la det passere når vi uansett ikke skulle døpe henne, men nå sitter vi igjen med gode minner fra en fin dag. Vesla har blitt feiret på ordentlig måte, og vi fikk prøve oss på det som var den første i en antagelig lang rekke av bursdagsfeiringer og markeringer. Og skulle hun velge å konfirmere seg, så har jeg nå nesten femten år på meg til planlegge en ordentlig feiring. Da får man tro at jeg rekker å sende ut invitasjonene bittelitt lenger i forveien.

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelGraviditeten kunne da gått helt fint uten dette?
Neste artikkel– Det var du som ville ha liv i huset
DEL