Jeg har liksom tenkt at hvis jeg klarte å bestå tre eksamener i barseltiden, så skal jeg jammen klare å studere med en fem måneder gammel baby på fanget. Easy peasy!

Sist oppdatert: 12. september 2013

Et nytt skoleår er i gang, og jeg er endelig tredjeårselev. Jeg har vært veldig positivt innstilt til å studere på tross av at jeg har en liten en hjemme. Dessuten foregår alt på nett, og selv om det er obligatorisk «oppmøte», så går det fint an å følge med på skjermen og ta vare på jenta mi samtidig. Vel, så enkelt var det selvsagt ikke.

Jeg er ikke helt sikker på hva jeg så for meg. At minien skulle ligge på leketeppet og studere sine egne tær i seks timer? Eller at det bare skulle være nødvendig med bleieskift når det er pause i forelesningen? Eller kanskje til og med at jenta mi helt plutselig skulle begynne å sove masse på dagtid, nå som jeg har skole? 

Les også:

Barnevakt for første gang

Vaksinere eller ikke?

Stress med barn?

Virkeligheten
Det som faktisk skjer, er at minien gulper over hele seg akkurat i det jeg slår på pc-en, og at innen jeg får logget på til forelesningen er jeg minst ti minutter for sent ute. Dette oppdager lærerne selvsagt, siden de hører et lite ping når nye elever logger seg på. Jeg later som ingenting, og prøver å finne ut hva forelesningen handler om, siden jeg ikke har hatt tid til å forberede meg. Oppmerksomheten svikter fordi de snakker om en tekst jeg ikke har rukket å lese, og jeg kikker ned på jenta mi. Hun har vrikket seg av leketeppet og ut på det kalde gulvet, og jeg spretter opp for å flytte henne. Headsettet rykkes av hodet mitt i det jeg når enden av ledningen, og det tar med seg en jafs hår i samme slengen. Jeg kveler et banneord, og løfter minien opp. Så gulper hun på hele meg.

Etter et klesskift prøver jeg igjen. Denne gangen har jeg gjort klart grøt til vesla, så jeg kan gi henne mat mens jeg følger forelesningen videre. Det fungerer bra i to minutter, så griper hun fatt i skjeen og skyter grøt utover hele kjøkkenet og pc-en. Jeg legger henne fra meg og skraper grøten opp fra tastaturet med noen q-tips, og så prøver jeg igjen. Denne gangen fokuserer jeg på vesla og maten, og jeg får i henne maten greit, men jeg har fullstendig mistet tråden i forelesningen.

Så skal det ammes litt. Jeg bærer pc-en ut i stua og rigger meg til i sofaen med ammeputa. Nå kan jeg endelig få litt ro, så jeg kan følge med. Minien vikler de små fingrene sine inn i t-skjorta mi og sukker fornøyd, og jeg får på meg headsettet igjen. «Da ses vi igjen om femten minutter» hører jeg. Flott. Nå er det pause.

Les også:

Vesla har blitt så stor!

Barselgruppe med sprudlevin

Redd for å miste venner

Vil ikke vekke minien
Etter å ha stirret på en tom skjerm i et kvarter, blir jeg glad når forelesningen starter opp igjen. Jenta mi har sovnet i armkroken, og jeg er helt klar for å lytte så godt jeg bare kan. Da annonserer læreren at det er tid for gruppearbeid, og at vi må logge av på fellesrommet og logge oss inn på grupperommene våre. Jeg vrikker meg fram på kanten av sofaen og klikker meg forsiktig rundt på pc-en uten å vekke minien, mens jeg er veldig klar over at jeg ikke har noen anelse om hva vi skal jobbe med i gruppene. Etter å ha unnskyldt meg ovenfor gruppa, nesten hviskende for å ikke vekke jenta mi, blir jeg sittende nesten stum. Hvis jeg diskuterer oppgaven med de andre, så vekker jeg helt garantert minien, så jeg prøver i stedet å notere hva som blir sagt. Dessverre sover vesla på høyrearmen min, og jeg gir raskt opp å skrive notater med venstre hånd. Til slutt lener jeg meg tilbake og lurer på hvor mye de angrer på at de sa ja til å ha meg på gruppa.

Skolebøkene ble liggende urørt på leketeppet under siste forelesning.Etter noen timer med dette får jenta mi nok, og hun setter i et hjerteskjærende hyl nesten samtidig med at tålmodigheten min tar slutt. Jeg kveler noen banneord igjen, i frustrasjon over skolen, altså, ikke over minien, og så smeller jeg igjen pc-en og drar på meg joggeskoene. Vesla ser skeptisk ut når jeg legger henne i vognen, men når jeg har fått hentet hunden og vi legger ut på tur i friskt tempo, lukker hun øynene og sovner.

Dette går ikke
Det tar omtrent en time før jeg har roet meg etter en sånn dag. Frisk luft, en sovende baby og en glad hund er fantastisk medisin, men jeg har innsett at dette ikke fungerer. Så hva gjør jeg? Skaffer jeg barnevakt? Ber jeg skolen om permisjon? Eller skal jeg gi opp alt sammen? Det er jammen ikke godt å si hva som er rett. Det eneste jeg vet er at jenta mi er alt for liten til å ikke få all min oppmerksomhet, så fra nå av skal hun få det. Så får vi se hvordan det går med alt det andre etter hvert.

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelHuskeliste for tredje trimester
Neste artikkel100 tips til pakkekalenderen
DEL