«Nei, selvfølgelig er det ikke greit å slå», sier jeg og ser vantro bort på mannen. Hvordan kan han i det hele tatt foreslå noe sånt?

Sist oppdatert: 23. april 2014

Vi har nok en sånn dersomatte hvisomatte-diskusjon. Dersom Lillemann dropper ut av skolen og vil bli profesjonell skateboard-kjører. Hva gjør vi da? Hvisom Lillesnuppa melder seg på Paradise Hotell. Skrekk og gru, og hva da?

Og nå var vi altså kommet til temaet mobbing. Tenk om Lillemann blir mobbet på skolen. Hva gjør vi da?

Les mer: Verre å være annerledes når alle er like
                Gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør

«Jeg kommer til å be han kline til de som plager ham», sier mannen bestemt fra sofahjørnet.

«Nei, vet du hva. Det kan du da ærlig talt ikke mene? Vold avler vold. Selvfølgelig skal vi ikke oppfordre Lillemann til å slå», sier jeg fra andre enden av sofaen.

Jeg drar ullpleddet over meg og ser forskrekket bort på mannen. Han tar en slurk av kaffekoppen og ser på meg med et skeivt smil.

Les mer: Lykkelige barn sitter ikke stille 
                Sinna på forundret mann

«Hva hvis den andre gutten slår først da? Eller spenner bein eller kaster fotballen i bakhodet til Lillemann så tenna skrangler. Skal han bare stå der og se på og ta imot da?» spør han.

«Nei, så klart han ikke bare skal stå der og se på og ta imot», sier jeg og rister på hodet mens jeg drar øynene langt opp i panna.

«Han skal vel gjøre det eneste fornuftige. Han skal gå og si fra til læreren. Og så skal han fortelle det til oss. Så skal vi finne en løsning på det, sammen med skolen og foreldrene til den andre gutten», sier jeg med veldig lys stemme.

Les mer: Hva er en god mor?

«Pfffft», kommer det fra sofahjørnet.

«For det første, er det ikke sikkert vi noen sinne kommer til å få vite om det, dersom noen av barna våre blir mobbet. For det andre er det begrenset hvilke løsninger lærere og foreldre kan prate seg fram til. Nei, gutten må sette seg i respekt. Gi plageånden en på trynet. Og jeg vet hva jeg snakker om», sier mannen.

Og ja, det gjør han jo. For da Sjur gikk på barneskolen, var det spesielt én gutt som plaget han. Han var etter Sjur hele tiden og gjorde livet til mannen min surt.

En dag fikk Sjur nok. Han gikk bort til plageånden og plantet knyttneven rett over nesa hans. Mellom øynene. Jeg vet ikke hvem som ble mest forskrekket - Sjur eller plageånden. Men fra den dagen fikk Sjur gå i fred.

Og ingen andre turte røre han heller. For nå visste alle at Sjur var gæærn. Og at han hadde en ganske så stødig høyrearm.

«Det skal selvfølgelig litt til», sier Sjur og kikker på neven sin.

«Jeg mener så klart ikke at det er greit å gå rundt og kline til folk som slenger litt med leppa. Men hvis noen virkelig er ute etter Lillemann, syns jeg det er helt greit at han tar igjen. Man må sette seg i respekt. Gi tydelig beskjed om at dette finner man seg ikke i. At nok er nok», sier han.

Okei, jeg skjønner jo hva han mener. Og jeg er stor tilhenger av å la barn få ordne opp selv, uten at vi voksne skal blande oss inn og megle hele tiden.

Og vi vet jo at det langt fra er alle barn som velger å gå til læreren eller til foreldrene og fortelle om erting og mobbing. Det følger mye skam med å bli mobbet.

Og selv om de voksne blir informert, er det begrenset hva de kan gjøre. Vi har jo hørt mang en historie der mobbeofferet har måttet bytte skole mens mobberne fikk fortsette som før.

Men er det greit å slå for det?

Jeg kommer nok aldri til å sende gutten min på skolen med en innlært høyre hook og med formaninger om å sikte på neseryggen.

Men dersom Lillemann skulle bli gjentatt plaget av noen, og på eget initiativ tok affære og stanset mobbingen med en liten knyttneve. Vel, det kommer selvsagt an på en hel mengde ting. Som hvem, hvor, hvorfor, hvor lenge, hvor alvorlig og så videre. 

Men under de rette forhold... Ja, jeg hadde nok synes det var greit. 

Synes du det er greit at unger slår tilbake når de blir plaget eller mobbet?

Følg Martes egen blogg Casakaos.no 

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelHva jeg sier og hva han hører
Neste artikkel«Hvor har du vondt?» Og andre kommentarer fra fødestua
DEL