I 1994 skrev Marte en skolestil om hvordan hun så for seg livet 20 år fram i tid. Nå har hun funnet den.

Sist oppdatert: 2. november 2014

Jeg satt og kikket gjennom noen gamle pappesker oppe på loftet i dag. 

Jeg lette egentlig etter noen gamle bilder. Men plutselig lå den der. En gammel, skrukkete plastmappe med skoleavisa jeg skrev i på ungdomsskolen, falmede avisutklipp fra da jeg spilte i band og alle skolestilene mine fra over 20 år tilbake i tid. 

Jeg klarte ikke slutte og lese. Det var helt fantastisk å få være med på en omvisning i mitt eget hode da jeg var tenåring. Hva tenkte jeg på? Hva var jeg opptatt av? Hvordan så jeg på verden?

Jeg ble spesielt fascinert av en stil jeg skrev i 1994. Heldagsprøve norsk, står det på toppen av arket. Da var jeg 18 år gammel. Jeg aner ikke hvordan oppgaven var, men jeg har tydeligvis prøvd å se for meg livet mitt 20 år frem i tid.

Jeg må si jeg har truffet skremmende godt: 

 

27.05.94 – Heldagsprøve – Norsk – Marte Frimand

Opp.g.3


«Du skal ikke spise tannkrem». «Du må ikke putte erter i ørene». «Ta tranen din og skynt deg så du rekker skolebussen».

Endelig alene. Nå kan jeg kose meg med frokosten helt til jeg må ut og handle.

Setter på kaffetrakteren mens jeg gjør meg ferdig på badet. Men hvilken rensemelk skal jeg velge i dag? Plenitude fra Loreal eller Oil of Ulay?

I reklamen sier de at Plenitude sletter aldringstegnene. Mens Oil of Ulay gjør huden myk og forvandler deg til en pen karriere-kvinne. Du blir omringet av kjekke mannfolk og bedt ut på minst tre middager.

Jeg satser på Plenitude i dag. Er ikke i form til å ha så mange innpåslitne mannfolk rundt meg.

Åh nei, nå har Sigvart (Ha ha. Sigvart! Vel, forbokstaven stemmer i hvert fall. Det ble en Sjur) kjøpt feil dopapir. Jeg ga ham klar beskjed om å kjøpe miljøvennlig, og så har han dratt med seg klorbleket.

Jeg kjenner angsten stige inni meg. Ser for meg en verden uten regnskogen, med inntørkede hav og uten ozonlag. Ser meg selv som eneste overlevende, der jeg krabber framover i det ørkenlignende landskapet under den stekende sola. Sleper meg fram med tunga hengende ut på halv tolv de siste to metrene fram til en liten vannpytt der jeg slurper i meg de få dråpene.

En intens iling nedover ryggraden får meg til å våkne opp.

«Æsj, bare for denne ene gangen. Det kan vel  ikke skade».

Les også:
Sjekkliste: Er du voksen?

Hvordan vil barna huske meg?

Setter meg ved frokostbordet og skjenker i kaffen. Smør et tynt lag lettsmør over brødskiven og legger på ei skive lett-servelat. Setter kaffekoppen til munnen, da jeg plutselig kommer på noe jeg hørte på tv-en i går.

I et informasjonsprogram sa de at kaffedrankere gjennomsnittlig levde fire år kortere enn de som ikke drakk kaffe. Dessuten fikk de lettere magesår, og var mer utsatt for hjertesykdommer.

Jeg setter koppen fra meg, og konsentrerer meg om dagens avis. På første side står det med store bokstaver: «Avsløring: lettbrus er kreftfremkallende»

Jeg tenker med angst tilbake på forrige helg da jeg tok et glass Cola light til nattfilmen på TV2. Jeg reiser meg brått og går rett bort til kjøleskapet der jeg tømmer ut resten av brusen. Tar i det samme med kaffekoppen og skyller innholdet ned i vasken.

Jeg rydder skrekkslagent bort maten og får på meg klær.

Ute skinner sola, og våren har begynt. Passer på å smøre meg godt inn med Decleors solkrem faktor 18, siden dette merke vant en eller annen pris for beste solserie i 1993.

Tar en titt på klokka og kjenner nakkehårene reise seg. Kaster på meg jakka og løper ned til bilen. Jeg må rekke posten. Og så må jeg handle, og huske på å kjøpe nye joggesko til minstemann. Dessuten kan jeg ikke komme for sent til møtet med Ingrid på kafeen kl. 12. Eller var det 11 vi avtalte å møtes?

Jeg hopper inn i Golfen og raser av gårde. Tar på meg sikkerhetsbeltet siden 40% av omkomne i bilulykker ikke hadde belte på.

Svinger inn foran postkontoret fem minutter senere. Kommer på at jeg har glemt igjen postboken min på entrebordet. Snur i døra og raser tilbake. Finner boka og er tilbake i utgangsposisjon. Inn i bilen, på med beltet og klampen i bånn.

Tenner en røyk av gammel vane, men stomper den raskt etter å ha sett ordet «KREFT» skrevet foran meg med røde, lysende bokstaver.

Kommer meg på posten og drar så videre til supermarkedet.

Stikker først innom skobutikken for å kjøpe joggesko str. 34. Ekspeditrisen kommer med en gang bort til meg og spør om jeg vil ha hjelp.

«Nei takk», svarer jeg. «Jeg bare titter».

Men med en gang jeg tar opp et par sko fra Brooks, kommer hun bort og forteller hvor god kvalitet disse skoene har.

At de er laget av lær og har spesiell ventilasjon som gjør dem luftige. At sålen gir en såkalt «soft feeling», og at kantene støtter opp ankelen, noe som er livsviktig for barn i den alderen. Bruker de feil sko, kan de nemlig få store problemer senere.

Les også:
Alltid noe å bekymre seg for

– Det var du som ville ha liv i huset

Jeg kjøper skoene, selv om de kostet 599 kr. og 50 øre, for jeg vil jo ikke at sjarmtrollet mitt skal ødelegge beina sine. Tenk om han ble sittende i rullestol til slutt?

Turen går videre til matbutikken. Der starter de virkelige problemene. Colgate for null hull eller Paradent for hvite tenner? En sikrere og tørrere følelse med Libresse, eller skal jeg satse på det supertynne Always? Naturelle honning shampo eller Palmolive? Brelett eller Soft Soya, Stabburet eller Nordfjor kjøtt, ditt eller datt, dill eller dall?

Den beste løsningen er å bare lukke øynene og peke i blinde.

Kommer meg helskinnet fram til kassa der jeg betaler og velger papirposer fremfor plastposer, selv om hanken alltid ryker på vei ut til bilen.

Ved utgangsdøra står organisasjonen for diabetikere og selger lodd. De sier jeg kan vinne en ny bil dersom jeg tar lodd. Hvem kan vel stå imot en sånn sjanse?

Les også:
"Mamma? Hva er dette for noe?"

Kommer meg ut til bilen etter å ha plukket opp alle varene som datt ut av papirposen på halvveien. Raser bort til kafeen for å møte Ingrid, som er på vei ut etter å ha ventet en hel time på meg.

Vi setter oss ved et bord og titter over menyen. Etter mye om og men bestiller jeg et glass vann.

Etter en times tid er jeg endelig hjemme igjen. Legger meg på sofaen og slapper av. Tar opp boken «Hvordan unngå stress» og fortsetter der jeg slapp sist.

Det er deilig å være et så avbalansert, sunt og fornuftig menneske som jeg er, tenker jeg før øyelokkene siger igjen.

 

**********

 

Med noen få justeringer, må jeg si det er temmelig treffende. 

Hvordan trodde du livet ditt skulle se ut i dag, for 20 år siden?


Følg Martes egen blogg Casakaos.no 

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelVi husker fødselen vondere enn den var!
Neste artikkelRåd til gravide og ammende om influensa A
DEL