Jeg har hørt at kynnere er en del av svangerskapet som man skal ta imot med åpne armer da sammentrekningene er en måte for kroppen å gjøre seg klar til fødsel og rier på. Livmoren blir visst mer klar for alle riene som vil oppstå i forbindelse med fødsel.

Sist oppdatert: 15. februar 2006

I dette svangerskapet startet kynnerene tidligere enn de gjorde da jeg gikk gravid første gang. Dette er visst ganske vanlig. Mener å huske at de kom allerede da jeg var ca. 18 uker på vei. Frem til for et par uker siden har det kun vært en og annen kynner i løpet av dagen. De har heller ikke vært spesielt vonde.
 
For over en uke siden endret situasjonen seg ganske fort. Plutselig fikk jeg flere og flere kynnere i løpet av dagen. De økte både i hyppighet og styrke utover kveldene og gav seg ikke før langt ut på nettene. Jeg kom inn i en dårlig spiral hvor jeg sov dårlig på nettene og ble uopplagt og sliten på dagtid. Babyen i magen ble tydelig påvirket av kynnerne og uroen rundt det hele. Hun ble merkbart roligere og jeg tolket det som hun ikke hadde det så bra. Da dette hadde vart et par dager og jeg merket at det bare ble flere sammentrekninger og at de i tillegg ble vondere enn det de hadde vært fant jeg ut at jeg skulle ta tiden på kynnerne og se om de var regelmessige eller ikke. Jeg satte meg ned med klokke og papir og begynte å registrere.
 
Det viste seg fort at dette ikke var kynnere som jeg tidligere har vært vant med. Jeg har både hørt og lest at kynnerne ikke skal være reglemessige ei heller skal de være vonde. Derfor ble jeg med ett bekymret. Hvert 10. minutt – altså regelmessig som ei klokke og ofte. Mannen min var ikke hjemme og jeg ble enda mer usikker. Skal jeg kontakte ”føden” eller ikke? Uke 32 – hvor stort er barnet da, vil det klare seg uten noen form for komplikasjoner?
 
Jeg var, som dere skjønner, såpass urolig at jeg kunne ikke annet enn å ringe. Forklarte jordmor hele situasjonen og var veldig spent på hvilken respons jeg kom til å få. Jordmor ønsket at jeg beskrev smertene jeg følte. Hun spurte om de kjentes ut som knivstikk spesielle plasser i livmoren eller om jeg kjente murringer i ryggen. Jeg svarte så godt jeg kunne, men kjente meg ikke igjen i beskrivelsen ”knivstikk”. Jeg kjente heller ikke igjen murringene som hun snakket om.
 
Sammen med jordmor bestemte vi oss for å vente og se hvordan det utviklet seg. Dersom de ble vondere så skulle jeg kontakte dem. Hun anbefalte meg å kontakte legen min for å be om sykemelding. Da avslapping og å ”stresse ned” visstnok er det eneste som hjelper mot slike sammentrekninger og som kan hindre en eventuell prematur fødsel.
 
Kontrollen hos legen i etterkant gikk fint. Legen sjekket hvorvidt kynnerne hadde vært med på å forkorte livmorhalsen eller lage åpning. Det hadde de heldigvis ikke og det var derfor ikke noe fare for prematur fødsel. Men legen konkluderte også med at jeg nå måtte slappe av en periode. Å gå med slike kynnere, såpass hyppig, er ikke noe godt og siden jeg i tillegg sov så dårlig, var det beste for meg å bli sykemeldt en periode.
 
I skrivende stund har jeg vært sykemeldt i flere dager og merker at kroppen har hatt veldig godt av det. Jeg er heller ikke så stresset og bekymret som det jeg var en periode.  Jeg har ikke lenger regelmessige kynnere og har færre sammentrekninger enn jeg hadde for en uke siden. Babyen sparker som normalt og jeg er lettet. Godt å se at kroppen ordner opp selv og at legens og jordmorens anbefaling har hjulpet.
Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelBibelske navn
Neste artikkelSiri uke 33
DEL