Julen er over, og det har vært en herlig jul! Ikke så mange leker i gavene til barna i år, men de har heller ikke uttrykt at de har savnet noe. Det blir nesten alltid nok nye spennende ting likevel. De fikk en del eventyrbøker og spill – noe vi synes er mye hyggeligere enn leker som faller fra hverandre etter bare en ukes tid.

Sist oppdatert: 11. februar 2009

Vi koste oss sammen alle 5 hele julen i gjennom. Som jeg skrev forrige gang; det var litt rart å ikke feire jul på selve juleaften, men det gikk overraskende smertefritt. Vår juleaften på 1. juledag ble i alle fall nøyaktig som en ekte julekveld. Heldigvis…

Januar har vært veldig travel for meg. Jeg har hatt mye å gjøre på arbeid, og med en del sykemeldinger blant mine kolleger blir det ikke akkurat mindre arbeid for å si det sånn. Februar ser ut til å bli like ille, og nå frykter jeg at jeg også dessverre er på veg til å bli sykemeldt. De siste dagene har jeg vært hjemme med Vegard og Trygve. De er ganske så forkjølet, har pluss minus 40 grader i feber, masse slim, og stygg hoste. Stakkars små… Og så har vi den stakkars store…!

Ja, Erik er også syk på tredje dagen nå – samme greia med han som med de to minste. Jeg misunner dem ikke, og steller så godt jeg kan med dem alle tre. Sannsynligvis vil jeg også bli forkjølet – det klør allerede i halsen, og nakken kjennes stivere enn vanlig, så det er bare å vente. Mens jeg venter forsøker jeg å vaske klær, sørge for at relativt enkle middager er innhandlet, sammen med blåbærsaft, yoghurt, bananer, og andre ting som glir lett ned såre og trasige halser. Forhåpentligvis vil min omsorgsfulle innsats bli belønnet/gjengjelt når jeg blir syk (såfremt Erik har kommet seg på føttene igjen, hehe…). Det er en god stund siden sist vi var skikkelig syke. Håper det går over relativt raskt.

Mensen kom i midten av januar, nøyaktig 5 uker etter at den forrige mensen startet. Det kan tyde på at jeg har en 5 ukers syklus (ca 35 dager). Gravid var jeg i alle fall ikke denne gangen heller. Det føles som den uendelige reisen dette her – det blir liksom aldri slik vi så inderlig håper på. Nok en gang må jeg bare takke for at vi er velsignet med tre spreke gutter. Hadde vi vært barnløse og forsøkt på å bli gravide i 2-3 år slik som nå, vet jeg nok ikke helt hva vi hadde gjort. Spesielt jeg stresser en del i hodet mitt med dette – også per i dag.

Jeg har stor respekt for alle som prøver å bli gravide over lang tid, og spesielt stor beundring føler jeg overfor dem som i tillegg er barnløse gjennom all prøvetiden, og klarer å holde motet oppe. Med utgangspunkt i at jeg sannsynligvis har ca 35 dager syklus, venter jeg mensen om ca 10 dager. Det blir spennende å se om den kommer, om jeg tester positivt, eller om den i verste fall bare blir borte i flere måneder igjen…

I desember skrev jeg til dere at jeg ville kontakte sykehuset igjen dersom jeg ikke var gravid i januar. Det har jeg da ikke gjort enda. Jeg tenker en del på hvilket tilbud de da vil komme med, og om det er hormonpreparater, nye innvendige undersøkelser, osv… Jeg gruer meg faktisk en del til å høre hva videre utreding/behandling vil bestå av. Det er ikke alt jeg har like lyst til for å si det sånn. Jeg vil vente ut februar for å se hva som skjer.

Nå skal jeg forberede meg på mer av vinterforkjølelsen… Jeg skal legge meg skammelig tidlig, og forhåpentligvis få meg noen timers søvn før ungene våkner opp igjen, hostende og gråtende. Det jo også en del av det å være mamma… En del av det vi faktisk anstrenger oss temmelig hardt for å få mer av…

God natt hilsen fra Signe

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelKort livmorhals – hva har det å si?
Neste artikkelLeon likte seg best i magen…
DEL