Siden sist har jeg altså vært på gynekologisk poliklinikk. Jeg hadde laget meg en kalender med oversikt over når jeg har blødd, både mye og lite, slik at de skulle få grei oversikt over min situasjon. Jeg har siste måneden blødd ganske hyppig. Altså fra ingenting til i lange perioder. Sist jeg nå blødde varte det i 9 dager, dog ikke store mengder. Ut fra alle de testene jeg har tatt siste tiden, har jeg ikke hatt noen eggløsning mellom blødningene fram til nå.

Sist oppdatert: 4. mars 2008

Jeg ble møtt av en trivelig jordmor som snakket med meg om diverse, og deretter gjennomførte en ultralyd på meg. Det var ikke mulig å se noe anatomisk ukorrekt i livmoren min, heldigvis! Jeg har jo som nevnt vært redd for nettopp det – at noe skulle være fysisk galt med meg. Hun kunne se at det var ca 5 ml væskeansamling ved den ene eggstokken min, og mente at kroppen min trolig har forsøkt å gjennomføre en eggløsning. Imidlertid har LH hormonet uteblitt, hvilket må til for at eggløsningen skal finne sted.

Min kropps forsøk på å få eggløsning har derfor trolig i stedet resultert i en liten cyste ved ene eggstokken, som da hadde sprukket noen dager før undersøkelsen. Dette var visst ikke uvanlig ifølge jordmoren.

Da alt ser ut til å være i orden rent fysisk, er det nå det hormonelle som skal utredes videre. Det ble tatt en rekke blodprøver på sykehuset, og jeg skal ta nye blodprøver om en drøy uke. Jeg vil bli orientert om resultatene omkring påske. De ønsker å se om jeg har hormonelle endringer i syklusen, normale verdier osv, om jeg har forstått det riktig. Det blir altså mer venting på meg…

Jeg spurte dessuten om det var vanlig at en ikke hadde eggløsning mellom menstruasjoner, og det var det visst. De fleste kvinner har ikke eggløsning mellom hver menstruasjon, men størsteparten har det som regel, og merker seg derfor ikke med det. Enkelte som sliter med å bli gravide er plaget med at de faktisk nesten aldri har eggløsning. De går da inn med hormonbehandling.

I mitt tilfelle ville de avvente svar på blodprøvene mine, for å se om alt virker normalt, samt å gi kroppen min en sjanse til å komme seg i gang av seg selv. Dersom vi ikke var i en situasjon hvor vi ønsker oss flere barn, ville hun ha anbefalt meg å starte med p-piller. Dette ville fått system på blødningene mine, slik at det ikke var så mye og uforutsigbart som det har vært nå på nyåret.

Vi skal altså se an situasjonen litt, og hvis eggløsningen ikke kommer innen noen måneder, kan det hende at hormoner vil tas i bruk for å hjelpe kroppen i gang. Det var slik jeg forsto det hele, men forbehold om misforståelser. Jeg venter i spenning!

Årsaken til at mange ikke får eggløsning tror de i mange tilfelle har sitt utspring i stress. Selv om en ikke føler seg stresset, kan det være for mye belastning på kroppen som organisme. Kroppen er opptatt av å fungere, og prioriterer de funksjoner som er mest livsnødvendige – trolig er nok eggløsning langt nede på kroppens prioriteringsliste… Forståelig nok, siden et svangerskap er en ytterligere påkjenning for organismen.

Ja, hverdagen min er travel, både på jobben og hjemme. Jeg merker nok det godt tidvis, men jeg prøver å være bevisst på å slappe ordentlig av når jeg har anledning til det. Det kan likevel se ut til at jeg ikke klarer å narre kroppen min til å tro på dette… Det ser dessverre ut til at jeg har møtt min overmann der ja!

Formen min er forresten stigende, og jeg merker at jeg har litt mer overskudd i hverdagen enn før nyttår. Jeg har trimmet jevnt – på min måte – og kiloene har også minket litt. Den dagen jeg var på poliklinikken veide jeg 89,8 kg, så fra nyttår har jeg totalt gått ned 5,4 kg. Det er jeg godt fornøyd med! Nå er det bare å fortsette videre. Det var virkelig stimulerende å se i 80-tallet igjen. Tror det er snart 2 år siden sist jeg gjorde det.

Ungene har det fint, og koser seg fremdeles med at det er vinter og snø. Jeg ønsker meg vår, blomster og sommer, men det nok vel optimistisk å tro at det kommer før om noen måneder. Vi har fått være friske alle sammen fortsatt, slik at hverdagene stort sett har gått som på skinner.

De to største guttene er for tiden veldig opptatt av alfabetet, noe vi selvsagt vet å bruke positivt. De har lært seg mange av bokstavene, og er svært optimistiske! Det er både gøy og rørende å smugtitte på dem etter at vi egentlig har sagt god natt og det skal være ro for kvelden. Da sitter noen ganger Anders og øver med Vegard. Han leser liksom, og spør ut Vegard om hva den og den bokstaven heter, o.l. De er så søte og fredlige sammen akkurat da!

Det er slike minner en som foreldre bør gjemme særdeles godt på, slik at de kan hentes frem på tøffere dager. Da kan jeg som mamma føle at jeg i det minste må ha gjort noe rett.

Holder dere oppdatert!
Hilsen Signe

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelFødsel over all forventning
Neste artikkelHurra for deg som fyller ditt år!
DEL