Signe, Erik og guttene har kost seg ordentlig med julekakebakst og ellers og tatt det med ro i desember. Familien har et stort felles juleønske i år: en attpåklatt. Ennå er det ingen spire i Signes mage, men i likhet med mange andre prøvere håper de på et mer fruktbart 2009!

Sist oppdatert: 15. January 2009

Ja, så var jammen julen over oss med all sin prakt nok en gang. Vi er mange her i huset som gleder oss veldig til jul, selv om de for oss blir en litt annerledes jul dette året. Siden jeg jobber turnus blir det en gang i blant min tur til å jobbe på juleaften – slik er det altså i år.

Etter et lite ”familieråd” bestemte vi oss derfor for å flytte julefeiringen vår til 1 juledag. Guttene hadde heldigvis stor forståelse for at mamma også har lyst til å bli med på julefeiringen, med delig middagsmat, småkakene vi har bakt sammen, og gaveåpningen. Ungene tar det som sagt veldig fint – det er kanskje for oss voksne at dette er rarest faktisk. Det beviser vel at det er et faktum at vi mennesker til dels er vanedyr…

Dette blir første gangen jeg må jobbe på juleaften etter at barna ble født, og kanskje er det derfor det er ekstra sårt for meg. Jeg bør nok heller tenke på at jeg har vært særdeles heldig de årene som har gått; jeg har hatt fødselspermisjon de årene jeg har hatt vakt den 24 på juleturnusen. Og det hadde jo vært ønskelig status for denne julen også, men slik er det nå en gang ikke.

Sist jeg skrev fortalte jeg at jeg skulle ha en tre måneders pause fra Proveraen, slik at kroppen min skulle få en sjanse til å ”komme i gang” på egenhånd igjen. Jeg er skuffet over å måtte meddele dere at kroppen min har ikke mestret dette spesielt bra, slik jeg ser det. Jeg fikk mensen i slutten av september, hadde litt spotting to perioder (på 2 + 4 dager) i oktober, ingenting i november, hvorpå jeg fikk normal menstruasjon første uken i desember. Vi er derfor inne i en skikkelig prøveperiode nå, siden vi nå kan telle ut fra en reell blødning.

Hver gang jeg har hatt en skikkelig blødning, har vi forsøkt å ha samleie minst annenhver dag fra mensens slutt og frem til ny blødning. Noen ganger blir det ikke så ofte, mens noen perioder har vi gjennomført dette. Det er derfor jeg føler meg ganske sikker på at jeg fortsatt ikke har eggløsning i syklusene mine. Vi skal uansett prøve på igjen nå, og forsøke å ha optimismen på topp! Vi har i hvert fall et stort felles ønske for hva nye året skal bringe – en liten ”attpåklatt”.

Det blir testing i starten av januar 2009. Blir det positivt så HURRA! Blir det negativt skal jeg kontakte gynekologisk poliklinikk igjen, for videre utredning av min/vår tilstand.

Førjulstiden er hektisk, men jeg synes vi er flinke til å ikke la det hele ta overhånd. Jeg ser mange av våre venner holde på å stresse seg halvt i hjel, med husvask, kakebaking, shopping, invitasjoner hit og dit, o.l. Vi tar det med ro. Huset får en helt vanlig vask – ikke noe mer. Vi har bakt en del kaker, men ikke fordi vi har tvangstanker om at vi MÅ ha minst syv sorter å vise til gammeltantene våre. Vi har kost oss med forberedelsene sammen med ungene. Alle guttene her elsker å bake (og å smake!), slik at de stundene vi har fylt med baking som aktivitet, har vært relativt rolige sammenlignet med til vanlig…

Ellers er det en del ekstra som skjer ved barnehagen og skolen nå før jul. Det er luciafeiring, morgenfrokost, juleverksted, juleavslutninger, foreldresamtaler, m.m. Det blir litt travlere å være mor og far, men det må ikke overskygge den gleden det gir barna å kunne vise oss rundt i skole/barnehage, og vise oss hva de kan. Jeg er utrolig takknemmelig for at turnusen min har vært slik at jeg også har kunnet bli med på disse tingene. Det er jo ikke selvsagt at det klaffer sånn sett.

Julegavene er ferdig innkjøpt og pakket, slik at vi kan ta oss en besøksrunde førstkommende helg for å levere gavene. Det skal bli godt å få dem ut av hus. Ikke det at vi har fått tak i unaturlige mengder julegaver til vår familie og venner, men vi har i år fungert som en slags ”mellomlagringsstasjon” for andre. Det er derfor ganske fullt i kjellerstuen nå, og jeg gleder meg til å få den tilbake. I tillegg synes selvsagt guttene at alle disse gavene i kjelleren er vanvittig fristende… De har ikke rørt noen enda – de har stor respekt for at de skal vente til jul, men det er ikke spesielt vanskelig å se og forstå at dette utfordrer dem litt…

Jeg og Erik vil ønske dere alle en gledelig jul og et riktig godt nytt år! Takk for at dere tålmodig følger med oss. Vi prøver fortsatt, og håper på et mer fruktbart 2009!

Julehilsen fra Signe

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelAmming og slanking
Neste artikkelMin fødsel på 65 minutter
DEL