Jeg var ganske så glad sist gang jeg skrev – da jeg etter mange måneders prøving omsider hadde fått positivt utslag på eggløsningstesten. Hurra! Men graviditetstesten noen uker senere gav ikke noe positivt svar, mange forsøkt til tross.

Sist oppdatert: 15. mai 2008

I starten av april fikk jeg brev fra gynekologen min på sykehuset, der det sto som følger; ”Det foreligger tegn til anovulatoriske sykler. Det betyr at det mangler eggløsning.” Det var som å få et slag midt i trynet… Forslag til behandling er å ta hormoner. Jeg skal ta en tablett Provera 10 mg daglig fra og med syklusdag 13 til og med syklusdag 24. Dette skal jeg gjøre i tre måneder, og målet for behandlingen er å få regelmessige menstruasjoner med eggløsninger til rett tid.

Selvsagt hadde jeg en del spørsmål knyttet til dette, og ringte gynekologen straks. Jeg fikk vite at Provera ikke har innvirkning på eggløsning og fruktbarhet – kun innvirkning på mensen, i tillegg til at det ikke kan føre til abort o.l. ved eventuelt svangerskap. Jeg spurte dessuten om en eggløsningstest kan gi positivt utslag, uten at det faktisk skjer en eggløsning.

Det er dette som forundret meg, og som til dels har knust motet mitt litt siste tiden, jo da – det kan bli utslag på en eggløsningstest uten at eggløsning har skjedd. Testingen min har slik sett vært null verdt. Det eneste den forteller meg er at det i det minste har skjedd en hormonell utvikling i positiv retning. Gynekologen kunne ikke svare på hvorfor det er slik at noen av oss ikke har eggløsning i hver syklus. Det var visstnok en vanlig utfordring når par sliter med å bli gravide.

Jeg må gjenta det nok en gang: jeg er ubeskrivelig glad vi har barn allerede. Hvis ikke hadde jeg hatt det helt forferdelig nå. Tiden flyr og ingenting skjer…

Da jeg mottok brevet fra sykehuset hadde jeg allerede kommet for langt på syklusen min, så jeg kunne ikke starte opp med Provera da. Etter den tid har jeg manglet ordentlig mens. Jeg har bare spottet litt, men ikke flere dager i strekk, og kun i helt forsvinnende små mengder.

Jeg står dermed på stedet hvil, og det er vanvittig frustrerende! Jeg var så utrolig glad og optimistisk da testen viste eggløsning. Nå er det bare stillstand og kjedelig atter en gang. Status er altså at jeg fortsatt bare må smøre meg med tålmodighet.

Livet i heimen går sin vante gang. Anders har fått for seg at han vil delta i Norske Talenter på tv… Det er alltid noen påfunn, hehe, men det går vanligvis ikke mange ukene før en ny ide atter overtar. Hvis ikke havner nok jeg og min eldste sønn på tv under ”tabbekvoten”, hvor han synger middels bra og jeg spiller særskilt talentløst på en gammel gitar. Men det ordner seg nok.  De to minste guttene har det også bare bra. Trygve sier flere og flere ord, noe som er gøy for både oss og stolte storebrødre.

I juli har jeg og guttene sommerferie, mens Erik må jobbe en del. Vi gleder oss alle til ferien likevel, og regner med å få presset inn en liten ferietur i år også. Det er viktig å ta tak i det positive og glede seg til det. Ingenting godt kommer ut av at jeg irriterer meg over tingenes tilstand, og stresser meg mer og mer opp. Erik minner meg til stadighet på dette, men jeg er jo klar over dette selv, og dessverre er det lettere sagt enn gjort i praksis.

Jeg skriver mer når det skjer noe mer. Jeg begynner å bli litt lei av å bare ha det samme triste budskapet å dele med dere. Skulle jo gjerne ha ropt ut til dere at NÅ – NÅ ER VI GRAVIDE! Håper det ikke blir alt for lenge til vi kan gjøre nettopp det…

Signe

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelJohannes – et lite bøllefrø!
Neste artikkelForeldre – men også kjærester
DEL