Det er ikke så lenge siden sist jeg skrev til dere, men jeg følte behov for å gjøre det nå. Motløshet er dessverre stikkordet i så måte. Helt siden sist jeg skrev har vi alle fem slitt med såre halser og slimhoste. Vegard har vært hjemme 2 uker fra barnehagen.

Sist oppdatert: 26. februar 2009

Trygve har også måttet holdt seg innendørs. Dette har ført til at jeg primært ikke har hatt noe tid for meg selv, når jeg har hatt fri fra jobb. Det tar på! For selv om barna hoster og har vondt i halsen, er de uforskammet spreke og har mer enn nok overskudd til å kunne krangle med hverandre. Denne uken sendte jeg Vegard på barnehagen igjen – han var selvsagt lei av å gå hjemme, og savnet vennene sine. Det passet meg i grunnen fint, for denne uken har Anders vinterferie. Anders lar seg lett irritere av den svært så ertete lillebroren sin, så nå er det i alle fall husfred. Jeg ligger nå bakpå med en hel masse ting, og forkjølelsen ser ikke ut til å ville slippe helt taket. Trygve hadde i dag fått feber igjen, og har hostet og sutret store deler av natten. Jeg er sliten og lei…

På jobb ligger jeg også bakom skjema. Jeg har måttet være hjemme med syke barn en del siste tiden, og kontorarbeid o.l. forsvinner slett ikke av seg selv. Akkurat nå kjenner jeg at det blir litt for mye stress på meg. Erik har på sin side også mye å gjøre. Han ser det blir mye på meg – enda mer fordi han ikke kan avlaste meg så mye som han pleier. Men sånn er det bare nå.

I tillegg ble jeg svært oppgitt etter å omsider ha ringt gynekologisk poliklinikk ved sykehuset. Da fikk jeg vite at nå hadde det gått så lang tid siden forrige kontakt med sykehuset, at nå måtte jeg henvises via fastlegen min på nytt! Jeg forklarte damen hva som hadde vært avtalen; at jeg skulle avvente for så å ta kontakt på nyåret dersom jeg ikke var gravid. Det ble aldri opplyst om at jeg hadde en sistefrist for kontakt, for fortsatt å være under oppfølging. Jeg må innrømme at jeg mistet både munn og mæle. Helt forkastelig spør du meg! Det er mulig at dette er noe alle vet, som jeg også burde vite? Men det gjorde jeg altså ikke. Sist jeg ble henvist av lege, tok det intet mindre enn 7-8 måneder fra jeg ble henvist til jeg fikk komme inn til undersøkelse.

Damen sa videre at det var ikke tegn til noe farlig, så lenge jeg faktisk hadde blødninger i blant. Det har jeg jo nå for tiden, så det oppleves betryggende. Det jeg likevel skulle likt å vite, er om jeg har eggløsning i syklusene mine eller ikke. Men jeg er rådvill. Og sur. Jeg har derfor ikke tatt kontakt med min fastlege enda, og vet ikke helt om jeg makter denne runden en gang til. Jeg må tenke litt. Akkurat nå føles det som om at alt går i mot oss. Kanskje er det ikke meningen at vi skal få et fjerde barn? Man begynner å lure…

Status nå er at det er 7 uker siden forrige gang jeg hadde mensen, og det er ikke tegn til den nå heller. Jeg tok graviditetstest for noen dager siden (samme dag som jeg ringte til sykehuset), og den var negativ. Syklusene mine har de siste gangene økt med ca en halv uke hver gang. Nå har den økt med en uke minst, i forhold til forrige gang. Kanskje er den på veg bort igjen? Det hadde ikke forundret meg!

Håper jeg kan være mer positiv neste gang dere hører fra meg!

Hilsen Signe

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelFødselsboken – alt du trenger å vite om fødselen!
Neste artikkelUltralyd i uke 12?
DEL