Den eneste forskjellen på pent brukt og nytt er at nye gaver kommer i en eske, mener Marte.

Sist oppdatert: 26. november 2014

«Dersom folk gir bort brukte ting og tenker at det gir de god samvittighet, så holder det ikke. Du kan ikke gi bort brukte ting i presang til fattige barn, det kan du bare ikke!» skrev Elin Moen i et innlegg i avisa Nordlys forrige uke.

«Det er på grensa til nedverdigende», skrev hun videre.  

Innlegget handler om familier som ønsker å gi brukte gaver til vanskeligstilte barn gjennom veldedige organisasjoner. 

Og da lurer jeg på … hvis man ikke kan gi bort brukte gaver til fattige barn? Kan man da heller ikke gi bort brukte gaver til ikke fattige barn? Eller er det sånn at fattige barn bare skal få nytt mens rike barn kan få brukt? Er ikke det litt urettferdig da?

Les også:
Jeg, meg, min og mitt

Verre å være annerledes når alle er like

Mine egne barn får ofte brukte gaver til jul og bursdag. Til jul i år får treåringen en brukt Brio togbane kjøpt på Finn.no fra besteforeldrene sine. For 1000 kroner får hun 20 meter togbane. Går man i butikken, får man knappe 2 meter Brio for en tusenlapp.

Om jenta mi blir skuffet når hun pakker opp den kjempelange togbanen fordi den er brukt? Absolutt ikke! Hun kommer til å bli kjempeglad. Hvis hun kunne velge mellom 20 meter brukt og 2 meter ny togbane, vet jeg hva hun hadde valgt.

Hvorfor skal fattige barn bli frarøvet denne gleden?

Små barn bryr seg lite om hvor mye en gave koster. Og så lenge gaven er ren og hel, bryr de seg heller ingen ting om den er brukt. Dette er holdninger vi voksne trer nedover hodet på barna våre.

Les også:
Utakknemlige, bortskjemte barn

Dagen god mor-medaljen glapp

Det er dem, ikke oss

Vil du ha ett nytt spill til jul, eller fem brukte?Den eneste forskjellen på pent brukt og nytt er at nye gaver kommer i en eske. Nå vet jeg at små barn ofte synes esken gavene er pakket inn i er vel så morsom som selve gaven, og den eneste betenkeligheten jeg har med å gi barna mine brukte gaver, må i så fall være at jeg frarøver dem gleden ved å leke med emballasjen.

Ett år hadde vi, av forskjellige årsaker, så dårlig råd at barna våre ikke fikk verken jule- eller bursdagsgaver fra oss foreldrene i det hele tatt. Dette var før jeg kom på den geniale ideen at jeg kunne kjøpe brukt. Jeg satt nemlig fast i et tankemønster der jeg tenkte at gaver måtte kjøpes i en butikk, og ikke på Finn.no eller på andre bruktmarkeder. Heldigvis har jeg kommet på andre tanker nå.

Men hva med hjemmelagede gaver? Kan man ikke gi bort det heller da, til vanskeligstilte barn? Men bare til de rike barna? Eller ikke til dem heller? Og hva med gaver til de voksne? Hjemmestrikkede votter? Skjerf? Et egenmalt bilde? Innrammede bilder av barnebarna? Nei, fysj. Koster det ingen ting, vil vi ikke ha det.

Kul lue! Men har du strikket den selv, sier du? Av restegarn? Ouff nei, det var nedverdigende.

Jeg er egentlig enig i mye av det Elin Moen skriver. Hun mener samfunnet er preget av et ekstremt høyt forbruk, og at vi skaper et behov hos barn før det har blitt et behov. Hun ber folk om å tenke seg om i julehandelen. Og jeg kunne ikke vært mer enig i akkurat det.

Hun er også bekymret for at folk gir brukte gaver til vanskeligstilte barn for å gi plass til nye gaver til sine egne barn.

Jeg tror ikke det er representativt for de fleste.

Vi tar som regel en runde i lekene til barna før jul, for å gi bort det de ikke bruker til veldedige organisasjoner. Dette er barna med på selv, og jeg synes det er en fin anledning til å lære dem at ikke alle har like mye som dem, og at de fint kan gi bort det de ikke bruker. Nå skal det sies at mine barn har veldig lite leker, så dette er absolutt ikke en ryddesjau for å få plass til de nye julegavene. De har plass til både nye og gamle leker.

Jeg har inntrykk av at mange har denne tradisjonen, enten barna har mye eller lite leker, og jeg synes det er synd hvis den skal bli ødelagt av mistanker om at man kun gjør det av egoistiske årsaker for å få plass til nytt. 

Elin Moen er også redd for at dersom vi gir bort brukte gaver til fattige barn, så skaper vi et unødvendig klasseskille.

Men eksisterer ikke dette klasseskille først og fremst hos oss voksne? Og er vi ikke snarere tvert imot med på å forsterke dette klasseskille dersom vi sier at fattige barn bare må få nye gaver, mens rike barn er så heldige at de kan få brukt?

Hva mener du? Er det OK å gi brukte gaver til barn? Og spiller det noen rolle om barna er rike eller fattige?

Følg Martes egen blogg Casakaos.no

 

 

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelBli med i årets julekalender
Neste artikkelHvor mye spiser et fullammet barn?
DEL