Helt siden jeg ble gravid har jeg fått et helt fantastisk drømmeliv. Noen ganger føles drømmene mer virkelige enn det som faktisk er livet mitt, og det skaper en del forvirring, men ellers er det ganske så spennende.

Sist oppdatert: 17. desember 2012

Jeg har gått igjennom flere forskjellige drømmeperioder, og i begynnelsen var det mer slitsomt enn morsomt. Det begynte da jeg var rundt tolv uker på vei, da jeg plutselig begynte å systematisk gå igjennom hver eneste ting jeg har gjort som jeg er flau over. Ikke morsomt flau heller, men ting jeg skammer meg over og har dårlig samvittighet for, så langt tilbake jeg kan huske. Episoder hvor jeg ikke har vist meg fra min beste side, kan man si. Her ble det ekstremt tydelig at underbevisstheten jobbet, men jeg er fortsatt usikker på hva hjernen min forsøkte å oppnå med dette, annet enn å la meg våkne med det som føltes som veldig ille fylleangst hver eneste morgen i over tre uker.

Les hva som skjer inni magen når du er 26 uker gravid.

Alien i magen?
Omtrent da jeg begynte å kjenne de første tegnene til liv, kom marerittene om at noe var galt med den lille. Disse drømmene var makabre, og stort sett hadde jeg alien-lignende vesener i magen. Men de verste, de som satt igjen på netthinnen til langt på dag, var de hvor det faktisk var en nydelig baby der inne, men den hadde hjertet eller tarmene på utsiden, manglet øyne eller den ble født uten hud. Disse drømmene varte fram til ordinær ultralyd, da gav de seg heldigvis.

Les også: Drømmene holder oss friske

Stress nattestid
Etter ultralyden hadde det nok gått opp for meg at jeg faktisk hadde en sprell levende baby i magen, så her begynte kaoset. Hver morgen følte jeg at jeg ikke hadde sovet overhodet, etter at jeg i drømme hadde løpt rundt og stresset, for å få gjort alt jeg måtte gjøre. Jeg hadde konstant dårlig tid, og ting gikk alltid galt. Disse drømmene var kjedelige, handlet om jobb og bilkøer, studier og husarbeid. Ofte våknet jeg med panikk for at jeg ikke hadde levert inn en viktig oppgave, eller av at jeg trodde jeg hadde forsovet meg til jobb. Da var lettelsen stor da jeg forstod at jeg bare hadde drømt. Jeg gikk også igjennom en (heldigvis) kort periode hvor jeg drømte at Kevin døde eller gikk fra meg. Det var ikke spesielt gøy.

Les også: Til alle menn: sannheten om gravide

Heltinnen Ingunn!
Etter dette har drømmene stort sett vært fantastiske. De har vært veldig påvirket av at jeg så Ringenes Herre-triologien igjen for litt siden, blant annet, og det går i fantastisk natur, nydelige og morsomme hus, og selvsagt har jeg alltid magiske krefter. Jeg flyr, jeg snakker med dyr og jeg ordner opp i urettferdighet og problemer. Da våkner jeg smilende og føler at jeg kan klare alt. Heltinnen Ingunn redder dagen! Det er spesielt godt med sånne drømmer når jeg føler at jeg ikke helt har styring på mitt eget liv, og at hverdagen har blitt alt for travel.

Den siste uken har jeg stort sett vært på reise ute i verden hver eneste natt. Det er minner fra tidligere reiser blandet med nye eventyr. Dette er en fantastisk virkelighetsflukt nå i eksamenstiden!

Les også: Gravid? Snakk om forventningene NÅ!

Virkelig eller drøm?
Jeg har hørt at veldig virkelige drømmer er ganske vanlig i graviditeten, og jeg får mange historier om hvordan venner og familie har drømt at de fødte apekatter, eller enda vanligere, at de er dårlige mødre. De har drømt om at de mister barna i gulvet, glemmer dem på butikken, eller gir de bort. Dette høres veldig naturlig ut, og jeg regner med jeg skal innom slike drømmer også. Men i mellomtiden skal jeg nyte drømmelivet mitt, som er mye mer spennende enn mitt virkelige liv om dagen. Så får det bare være at jeg noen ganger må tenke meg om to ganger når jeg skal fortelle en historie, for å forsikre meg om at det virkelig har skjedd.

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelNei, nei, neeeei!
Neste artikkelHvorfor går ikke Lillesnuppa hjemme?
DEL