Marte drar til butikken for å handle middag, og har to slitne barn på slep. Et dårlig utgangspunkt for en vellykket handel. Men med løfter om å få kjøre handlebil håper hun det skal gå bra. Hadde de bare virket...

Sist oppdatert: 14. januar 2013

«Det er ikke mulig. Det er bare ikke mulig».

Jeg heiser skuldrene så armene slår ut til siden mens jeg legger hodet bakover. Jeg får vondt i magen når jeg tenker på hva som kommer.

Les mer: Viktig å kunne si «nei»

«Out of order», står det med store bokstaver på displayet.

«Out of order!» Jeg spytter ut ordene.

Lillemann og Lillesnuppa leker ivrig i handlebilene. Krabber ut og inn.

«Jeg vil ha den, sier Lillemann og krabber lykkelig inn i en blå politibil.

«Nei, forresten. Jeg vil ha den», sier han og peker på en gul taxibil.

Lillesnuppa har bestemt seg. Hun vil kjøre blå politibil. Hun vrir på rattet i full fart og sier vroom vroom.

Les mer: Hvorfor funker ikke triksene mer enn én dag?

Vi er sultne!
Det er mandag ettermiddag. Vi har ikke fått handlet siden før helgen. Kjøleskapet gliste glissent mot meg da jeg tidligere på dagen prøvde å finne nok varer til å snekre sammen en middag. Vi er sultne. Vi må handle. Selv om begge barna har vært i barnehagen hele dagen og er slitne og trøtte.

«Dere skal få kjøre sånn handlebil i butikken», sa jeg og vred meg mot baksetet en halv time tidligere.

Lillemann ulet som en sirene fra bilstolen fordi Lillesnuppa hadde kastet en banan i hodet hans. Han hadde visst allerede glemt at han fem minutter tidligere siktet på øyet hennes (og traff) med Spider-Man-dukken sin.

Dette er det reneste selvmord, tenkte jeg der jeg svingte inn på parkeringsplassen foran kjøpesenteret.

Les mer: Du vet du har en toåring når...

Genial oppfinnelse
Lillemann hadde tatt av seg skoene. Han vrei og vendte på seg i bilsetet og sparket føttene mot seteryggen da jeg prøvde å ta dem på igjen.

«Vil du kjøre handlebil», spurte jeg og så strengt på ham.

Det ville han. Skoene kom på. Begge barna ut av bilen. På vei til matbutikken.

De elsker handlebilene. For en genial oppfinnelse! Nesten uansett hvor slitne og sure barna er, går handlingen som en lek når de får sitte i de bilene.

Fire små føtter hoppet og danset over plassen bort til bilene. De fant sine favoritter mens jeg vekslet til mynter.

Og så: «Out of order».

Les mer: Aldri lov bort en hest

Løft meg ut av denne dumme vogna. Du lovde at jeg skulle få kjøre handlebil.

Det kommer ikke til å gå!
Jeg blir stående uten å foreta meg noe som helst et par minutter. Armene henger slapt ned. Ryggen har fått en knekk. Jeg ser fra Lillemann til Lillesnuppa, og så tilbake til Lillemann. To glade barn som gleder seg til å handle i biler.

Hvordan i alle dager skal jeg gripe dette fatt? Hvordan i alle dager skal jeg få forklart dem at de ikke får kjøre biler likevel, men må sitte i kjedelige handlevogner.

Det kommer ikke til å gå. Det kommer bare IKKE til å gå. Jeg trekker pusten og setter meg på huk foran bilene.

«Lillemann, Lillesnupp, vet dere hva? Bilene er ødelagt. Vi får ikke kjørt handlebil i dag. Jeg er veldig lei for det. Jeg vet at dere hadde kjempelyst til å kjøre bil i dag. Men det går dessverre ikke».

Les mer: Jeg vil ha alt! Barn og interessekonflikter

Brødskiver til middag
Fem minutter senere sleper jeg to illsinte barn med meg inn på butikken og lemper dem oppi hver sin kjedelige handlevogn.

Det ble ingen storhandel den dagen. Til tross for diverse bestikkelser, fikk vi bare så vidt med oss melk, brød, litt pålegg, dopapir og bananer hjem.

Og det ble brødskiver til middag. Med banan til dessert.

Har du noen gode førstehjelpstips for nødhandling med trøtte, sinte barn? Bortsett fra handlebiler, da.

Følg Martes blogg Casakaos.no

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelKunne ikke fått enn bedre fødsel en dette!
Neste artikkel– Jeg har sykehusskrekk!
DEL