Nå i jula er livet mer spennende enn noen gang. Hun krabber avgårde i hundreogtreogførti kilometer i timen, smaker på nisseskjegg, drar i juletreet og ler høyt av alt det rare som finnes. Best av alt er det når hun får tak i noe som får mamsen til å løpe etter henne og si "Nei, nei, nei!" Det er verdens morsomste lek.

Sist oppdatert: 18. desember 2013

Masse fristende julepynt for ei lita som nettopp har lært å krabbe.I disse juletider er det stæsj overalt. Juletre med spennende kuler på, fine nisser, røde duker som er lette å dra i og skåler med nøtter og godis på alle bord. Her hjemme har vi forsøkt å begrense det litt, og i alle fall unngå det som er farlig for minien, men litt julestemning må det jo være.

Man skal visst ikke si «nei» så ofte har jeg hørt. Jeg er ikke sikker på hva man skal si i stedet, men kanskje noe sånt som «Den kan du nok ikke leke med, vennen, men denne kan du få.» Så kan man bytte ut den skjøre julekula med en passende leke. Eller «Stekeovnen er farlig, lille venn, men du kan få leke i stua i stedet.» Det hadde vært fint å være så pedagogisk hele tiden. Jeg klarer det noen ganger. I dag har jeg ikke klart det.

Les også:

Til alle mødre – du er en god mamma!

Babyen måned for måned

Når kan barnet sitte?

Sier "nei" som refleks
Når jeg har dårlig tid, minien endelig er ferdig påkledd og jeg bare skal ta på skoene når jeg hører en plaskelyd på kjøkkenet, da kommer det et «Neineineinei!» før hjernen i det hele tatt har registrert hva som skjer. Og når jeg snur meg og ser at minien, raskere enn lynet, har krabbet rett bort til hundens vannskål og stappet begge armene i vannet, ja, da glipper det ut noen nei-er til. Noen ganger legger jeg til og med til et par oppgitte hoderist mens jeg skifter de våte klærne hennes. Det syns hun er kjempegøy!

Les også:

Viktig å kunne si "nei"

Hvordan få til grensesetting?

- Ikke kjøp leker og godteri for å kompensere

Yndlingsordet hennes
Jeg er ikke helt sikker på hva som er feil med å si nei. Vesla ser ut til å elske at jeg sier det. Hun ler mot meg og krabber enda litt raskere, plasker enda litt mer i vannet eller tygger enda mer iherdig på hva det nå er hun har i munnen. Jeg tror nei er ynglingsordet hennes. Likevel, nå som det er jul og det er dilldall overalt, så ser jeg at det er en fare for at hennes første ord blir «nei» og ikke «mamma», med mindre jeg finner på noe bedre å si. Det får være motivasjonen min til å reagere mer pedagogisk når det er noe.

Det er mulig det blir annerledes når vesla blir større, men når man løper etter en lykkelig baby som nettopp har lært å krabbe, da tror jeg det handler mest om hvordan man sier ting, og ikke nødvendigvis hva man sier. Men for sikkerhets skyld skal jeg jobbe med det. Når jeg klarer å huske på det da.

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelRørt til tårer av mammas sang
Neste artikkelHva skjer med vekta?
DEL