Hva gjør man når man selv blir syk, men er hjemme med baby? Jeg prøvde å levere sykemeldingen min til arbeidsgiveren min, altså til B. Men hun var tøff og var ikke enig. Hun sparket meg i beinet og i magen, dro meg i håret, puttet fingeren i nesa mi, for å så putte den i munnen.

Sist oppdatert: 10. november 2015

Jeg går støtt og stadig på veggen. Kanskje oftere nå enn det jeg gjorde før. Jeg gir for mye gass og lader ikke opp batteriene som jeg burde gjøre. Jeg bør være flinkere til å slappe av og ikke stresse. Det er ikke så lett å prøve å slappe av nå for tiden. Når man er mamma, er det ikke så lett å bare ta ti minutter.

Så da jeg våknet opp med vondt i hodet og i kroppen visste jeg at denne dagen kommer nok til å bli tøff. Når man er syk og er på jobb, kan du gjerne ringe og ta en sykedag, men ikke når du er mamma. Da må du være på 100 %. Eller kanskje til og med 200 %.

Dagen i går var helt forferdelig. Jeg hadde sagt til pappa B, at det var bare å gå på jobb. Du vet den samtalen der han skjønner at du ikke har det bra, men du likevel prøver å si at alt er bra. Men så er det ikke det? Akkurat den samtalen hadde vi kanskje i en eller to timer. Det ender opp med at Pappa B drar, for å gjøre en lang historie kort. Jeg tror jeg ikke kommer til å gjøre det igjen, fordi jeg endte opp med helt utladede batterier, gråte i fosterstilling i sofaen og bli enda mer syk.

Så da ringte jeg rett og slett min egen mamma. Hun kom til unnsetning dagen etterpå og reddet meg resten av dagen.

Men sånn her startet altså min dag, som syk og mamma:


Jeg prøvde å levere sykemeldingen min til arbeidsgiveren min, altså til B. Men hun var tøff og var ikke enig. Hun sparket meg i beinet og i magen, dro meg i håret, puttet fingeren i nesa mi, for å så putte den i munnen. Det var rart å kjenne sine egne buser igjen, fordi det har jeg vel ikke gjort siden jeg var 3 år. Hun skriker og viser sterk misnøye, etter vært blir det skarpere og høyere, en viss antydning til å være sinna?

Greit, jeg skal komme meg opp. Jeg skal gå på jobb.

Hun skifter stemme til en litt mildere og mykere stemme. Hun er fornøyd og vi står opp. Jeg gir henne brødskive og vann. Jeg orker ikke noe mat. Tanken på mat gjør meg kvalm nå.

B ser på meg strengt, hun kaster en brødskive på meg med leverpostei og setter i et hyl.

Greit, jeg skal spise med deg.

Jeg sitter å spiser skorpene hennes og bare tar et glass med vann. Det er lunket og muligens fra i går. B ser på meg og smiler og drar leverposteifingrene sine i håret. Det der får pappa B ta når han kommer hjem, tenker jeg.

Så skal vi leke, jeg orker ikke så mye. B viser misnøye igjen. Dunker i gulvet med leken og med hendene.

Greit, vi skal synge sanger og leke.

Vi finner frem ukulelen og vi synger. Vi tuller og B ler. Jeg kjenner at energien er på bunn, men prøver å være like glad som de på barne-tv.

Jeg kjører på meg gamle sanger som jeg lærte på Høyskolen i Oslo.

Så skulle jeg legge B, jeg putter henne i sengen hennes. Heldigvis sovnet hun med en gang. Jeg går ut av soverommet og setter meg i sofaen. Jeg skulle ha tatt oppvasken, jeg skulle satt på en vaskemaskin, jeg skulle ha ryddet og jeg skulle ha gjort veldig mye. Men jeg bare orker det ikke.


En mormor til unnsetning i regnet.

Mormoren til B ringer på. Jeg er så glad for å se henne. Det er jeg egentlig hver gang, men litt ekstra i dag.

Hun setter i gang med å brette klær, hun rydder litt, setter på vaskemaskinen, setter på en klesvask og vi skravler. Jeg setter meg ned på sofaen og får slappet litt av før B våkner opp. Det er så deilig å ha min mamma her, heldigvis bor vi ikke langt unna hverandre. Så vi kan hjelpe hverandre hvis det skulle skje noe. Ikke minst synes B det er kjempe koselig å se mormoren sin veldig ofte.

 Besteforeldre er alltid glad i å gi noe har jeg inntrykk av. Her har B fått sin første dukke av mormoren sin. Denne syntes hun var så morsom. Spesielt å spise på smokken

Det ble lunsj tid. Mormoren til B ordner opp mat til både meg og henne. Jeg sitter å prøver å få i meg en skive, mens hun mater B. Etter hvert føler jeg meg litt bedre og jeg får til og med gått ut å handlet middag til oss.

B tar ettermiddagsluren sin og jeg begynner med middagen. Denne luren er ikke like lang som alle de andre. Så jeg skynder meg å kutte opp det vi skal ha, jeg rekker ikke å gjøre like mye som jeg trodde jeg skulle ha fått gjort. 

B våkner opp og men hun klarer heldigvis å leke litt på gulvet alene. Tommel opp.

Pappa B kommer fra jobben og tar av seg B, jeg får slappet av enda en gang. Jeg kjenner egentlig at dette har vært en bra dag, men fy søren det tar på å være syk og være mamma. Hadde jeg ikke fått hjelp av moren min hadde jeg nok gått på veggen igjen.

Får du hjelp av familien din hvis du er syk?

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelHva heter barnet ditt?
Neste artikkelNår fikk dere første besøk etter fødselen?
DEL