Det er omtrent fire år siden jeg var forelsket. Og det er enda lenger siden jeg var nyforelsket, skriver blogger Marte.

Sist oppdatert: 13. august 2013

Da vi var nyforelsket, hadde vi sex tre ganger om dagen, noen ganger mer. Mannen bringer stadig opp den kvelden da han faktisk droppet Viking-kampen for å ta nok en runde i halmen.

Vi tok på hverandre og kysset hele tiden, og jeg brydde meg ikke det minste om de tre dager gamle skjeggstubbene som stakk meg på overleppa.

Les mer: Kjære mannen min
                Fra glamour til husmor

Vi var tålmodige, glade, interessert i hverandre og lengtet etter hverandre når vi var på hver vår kant av landet.

"Bare" forelsket
Da den stormende nyforelskelsen gikk over, var vi «bare» forelsket. Men det var helt ok det og. Vi hadde bare sex en gang om dagen. Bortsett fra når det var Viking-kamp. Da hadde vi ikke sex i det hele tatt.

Vi var sammen så ofte vi kunne. Vi kranglet aldri og tenkte at sånne par som kranglet hele tiden kanskje egentlig ikke passet sammen. Puh, vi var glad vi hadde valgt rett partner.

Fikk barn - forelskelsen forsvant
Bittibooooo! Her er jeg!Så kom ungene. Først én, så én til knappe femten måneder etter. Og ja, forelskelsen forsvant.

Den forsvant i en tjukk tåke av nattevåk, bæsjebleier, amming, brent middag, et to meter høyt fjell med skittentøy, trassalder og søskenkrangling.

Og sexen? Ehm, tja, sånn innimellom. Når vi ikke sovnet på tvers på sofaen foran tv-en, eller når vi en sjelden gang hadde senga alene uten unger oppi.

Stressnivå på rød sone
Vi kaver oss gjennom hverdagen så godt vi bare kan med korte lunter, null tålmodighet, et evig stressnivå på rød sone og en utålmodig irritasjon rett under huden.

Når man har gått hele dagen med én unge på armen og én hengende i buksebeinet, og med krangling om hvem som skal sitte på fanget når man setter seg i sofaen, ja da er man ikke veldig kin på masse kos med mannen når ungene endelig er i seng.

Når hele ettermiddagen har gått med til å megle mellom to unger som krangler over hvem som skal få hoppe på trampolina, hvem som hadde hvilken leke først, hvem som fikk mest potetstappe på middagsfatet og hvilken bok vi skal lese ved leggetid, ja da frister sofaen mer enn middagsdate med kino etterpå.

Les mer: Mannens morgenkaos
                Sinna på forundret mann
                Mannens bæreplikt

Følte meg mislykket
I begynnelsen følte jeg meg mislykket som kone og kjæreste. Men nå vet jeg at det er en fase. Barna blir større og vi vil bli oss selv igjen, med overskudd og tid til hverandre.

For selv om vi ikke er forelsket, er vi etterelsket.

Per Anders Nordengen har gitt ut boken  «Men vanskeligst av alt er kjærligheten – om etterelskelse og hverdagskjærlighet». I et intervju på Klikk.no, snakker han om denne etterelskelsen. Den følelsen som kommer når barna inntar livene våre og forelskelsen kjølner. Etterelskelsen er nemlig en fin periode det og:

Etterelskelse er den milde, jevne brisen som kommer når stormen har lagt seg. Den er kanskje ikke like spennende som stormen, men den er langt mer behagelig. Og best av alt: Den går ikke over, slik forelskelsen gjør. Etterelskelsen varer livet ut.

Tryggere på hverandre
Man er ofte tryggere på hverandre enn det man er midt i den stormfulle forelskelsen.

Selv om livet er slitsomt, vet vi at vi skal holde sammen resten av livet.

Takhøyden er svært luftig. Når jeg kun har sovet to timer, blir jeg tilgitt for at jeg kaller mannen en ape ved frokostbordet. Og jeg tar det ikke lenger personlig når mannen tar med seg golfbagen og sier han trenger litt tid alene.

Mannen vil fortsatt ha sex med meg selv om jeg ikke har dusjet på tre dager og går rundt i mine favoritt sidrumpa treningsbukser.

Han later som han ikke legger merke til de hårete leggene mine når han stryker meg over dem. Og jeg blir ikke flau en gang!

Les mer: Tre tegn på at dere fortsatt er kjærester
                Slik får dere samlivet til å vare

Kjenner hverandre ut og inn
Vi kjenner hverandre ut og inn (vel, i hvert fall så godt som). Og vi vet hvilke knapper vi skal trykke på og hvilke lunter vi skal holde oss unna.

Mannen blir ikke lenger skrekkslagen når jeg raver rundt i huset og kjefter på alt og alle – tilsynelatende helt uten grunn.

Han er min aller beste venn. Jeg kan snakke med han om absolutt alt. Og han har alltid tid til å høre, når det virkelig gjelder.

Han elsker meg fortsatt, selv om jeg veier ti kilo mer og puppene ikke sitter helt på samme plass.

Og så ler vi mye. Både av oss selv, hverandre, andre og av ingen ting spesielt.

Så får det så være at vi ikke har avansert, spontan sex lenger, at vi ikke ser hverandre lenge og dypt inn i øynene hver dag, at han ikke ler av alle vitsene mine og at vi ikke savner hverandre hemningsløst når vi er fra hverandre.

 

I kjærlighet er noe av kunsten å være fornøyd med ikke å være helt fornøyd, sier Per Anders Nordengen i intervjuet.

Lurt å legge lista lavt
Og det er jeg het enig i. I denne småbarnsperioden er det lurt å legge lista lavt og legge de store forventningene på hylla. Det blir enda vanskeligere å være tilfreds i forholdet hvis vi føler at vi må være nyforelsket og lykkelig hele tiden.

Lykke er ingen vedvarende tilstand, men noe som kommer i små glimt innimellom. Det er godt nok å være tilfreds, og å oppleve at livet og det man bygger sammen er meningsfullt, sier Psykolog Annette Øverby i samme intervju.

Så la oss slå et slag for hverdagen, for familien, kjærligheten og for etterelskelsen.

Endret forelskelsen seg da du fikk barn? Eller er du like romantisk? 

Følg Martes egen blogg Casakaos.no

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelSommerminner
Neste artikkelPotteskrekk
DEL