Lillemann har funnet en spennende liten rosa pakke, og lurer fælt på hva som er inni. Og han forstår raskt at dette er noe spesielt. Hemmelig. For mamma Marte blir så rar.

Sist oppdatert: 20. juni 2014

Lillemann kommer ut av soverommet vårt. Det er tidlig morgen og vi skal snart pakke oss sammen og dra til barnehagen.

Fireåringen holder opp en liten, firkantet, rosa pakke. Han studerer den inngående. Snur og vender på den og trykker og klemmer.

Noe sånt har han aldri sett før.

«Er det sjokolade? Har dere gjemt sjokolade på rommet deres?» spør han litt snurt og ser på meg med smale øyne.  

Les mer:
Slutt å tukle med tingene mine

Sjekkliste: Er du voksen?

Jeg blir plutselig veldig opptatt av tannpussen til Lillesøster. Jeg bøyer meg frem og pusser og pusser på de små tennene. Helt innerst, bak der ja. Det er viktig å pusse godt heeeeelt der bak.

Lillesøster gaper og gaper, litt forfjamset over den plutselige pusse-iveren min.

«Mamma! Hva er det for noe?»

Den blanke plasten blinker så forlokkende mellom fingrene hans. Han prøver å åpne den.

«Nei. Du, ikke åpne den», sier jeg og legger fra meg tannbørsten.

«Det der er noe som mamma og far bruker», sier jeg og strekker meg etter han.

Men den lille mannen min er rask. Mye raskere enn meg. Han trekker til seg armen og er ute i stua på to byks. Nå har han skjønt at dette er noe helt spesielt. Noe hemmelig. For mamma ble så rar.

Les mer:
Sex før og etter barn

Fifty shades of chaos

Han hopper opp i sofaen, spretter videre helt inn til det innerste hjørnet og lander på rompa i det siste hoppet.

«Hva er det mamma? En skatt?» sier han akkurat i det plasten revner.  

Jeg står en stund i dørkarmen og tenker over hva jeg skal si. Smatter litt og legger armene i kors. Skifter vekten over fra den ene foten til den andre. Trekker pusten.

«Åh, nå vet jeg hva det er, mamma!»

Lillemann plukker på den seige, sammenrullede saken. Så stikker han pekefingeren inn i tuppen.

«Det er jo tuppen til en tåteflaske».

Jeg slipper pusten ut. Klør meg litt på armen. Smiler og kommer inn i stua.

«Ja, visst er det det, Lillemann. Det er jo akkurat det det er», sier jeg.

«Drikker du og far melk på kvelden, dere da?» sier han og ser opp fra tåteflasketuppen.

«Jah.. Det hender vel at mamma og far... drikker litt varm melk på sengen før vi skal sove», sier jeg og kveler en latter.

Jeg snur meg og går ut på badet igjen for å pusse mine egne tenner. I øyekroken ser jeg Lillemann som sitter og plukker på denne rare, saken han har funnet. Han holder hodet på skakke, og dytter den myke tuppen på tåteflasken ut og inn.

Les mer:
Når forelskelsen går over

Så drar han brynene ned i panna og mumler for seg selv. Det er noe som ikke helt stemmer.

Fem minutter senere, kakker jeg tannbørsten mot vasken. Åpner skapet og legger den inn.

Jeg skvetter litt når jeg snur meg. Lillemann står rett bak meg.

«Mamma! Nå vet jeg hva dette er», sier han og hopper opp og ned.

«Okei, hva da?» sier jeg sakte og kjenner jeg er fryktelig spent på svaret.

«Det er jo en hanske!», sier han og løfter den hanskekledde armen i været.

«Ja visst. Ja visst er det en hanske. Det har du jo helt rett i», smiler jeg og rufser ham i håret.

«Men hvor er den andre?» spør han og er plutselig på full fart inn på soverommet vårt igjen.

«Jeg kan jo ikke gå i barnehagen med bare én hanske!»

Følge Martes egen blogg Casakaos.no

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelDanske fødende må ha med mat og babydyne selv
Neste artikkelDerfor funker ikke alle råd for alle barn
DEL