Det er ikke lett å være mamma til en treåring. Men det er neimen ikke lett å være tre år heller...

Publisert: 7. desember 2012

Jeg ser hvordan du strever hver eneste dag med å finne din plass i din lille verden, i familien, og i deg selv.

Hvor sint du blir når du setter deg fast i genseren med begge armene rett opp i halsåpningen. Hvordan du freser og raser og spinner rundt på gulvet og nekter å ta imot hjelp. Mens jeg syns du er helt håpløs.

Men egentlig er du kjempefrustrert fordi du så veldig gjerne vil klare selv. Og så blir det nok en nedtur når du ikke får det til, og du innser at du fortsatt trenger mammas hjelp.

Les mer: Barnets forståelse av livet

Ganske stor, men fortsatt veldig, veldig liten.

Hele verdenen din kan gå under fordi Spider Man-pysjen fortsatt ligger i skittentøyet når du skal legge deg. Og jeg kan ikke forstå at det skal være noen big deal. Kan du ikke sove i den med biler på i natt da, så skal jeg vaske Spider Man til i morgen.

Men jeg sa det samme i går, og du har gledet deg hele dagen til å sove i favoritt-pysjen din. Du har snakket om det i barnehagen og fortalt det til bamsen din. Klart du blir lei deg når jeg ikke har vasket den likevel.

Så mye for så lite. Men veldig viktig likevel.

Les mer: 
Fins trassalderen?

Jeg blir så sint på deg når du fiker til lillesøsteren din i bakhodet så hun ramler med nesa i gulvet. Og enda verre er det å se hvor utspekulert du kan være. Når du venter til du tror jeg ikke ser deg.

Men egentlig er det sjalusien som river og sliter i deg. Denne lysluggede, lille søsteren din som får all oppmerksomheten når vi er ute. Det er henne alle ser på og sier «Ååååhh», når hun legger hodet på skakke og smiler sitt yndigste smil. Ingen ser på deg. Ikke før du river ned noen pakker frokostblanding fra nederste hylle.

Lillesøster, som du er så glad i men som du samtidig skulle ønske aldri kom inn vår lille familie.

Les mer:
Hva er søskensjalusi?

Disse hissige anfallene du får når jeg ber deg slutte å mase. Når jeg står over komfyren med kokende pastavann og ihjelstekt kylling i panna, og du gjentatte ganger prøver å si noe. Er det virkelig så viktig? Kan det ikke vente til etterpå? Du blir så sint, så sint, og roper at jeg er dum og slem og river posen med gulrøtter ned fra kjøkkenbenken.

Men egentlig er du lei deg fordi jeg ikke har tid til deg. Fordi hverdagen raser avgårde og vi er sent ute med middagen og alle er sultne. Igjen.

Så sint så sint, men vil bare ha litt oppmerksomhet.

Les mer:
Jeg vil ha alt! Barn og interessekonflikter!

Du blir så frustrert og kaster boka i veggen når vi sitter i sofaen og du prøver gjentatte ganger å fortelle meg noe jeg ikke forstår. Om og om igjen får du feil svar. Og du prøver gang på gang og fortelle det du vil si til halvdøve ører.

Men egentlig blir du oppgitt over deg selv. At du ikke klarer å uttale alle ordene riktig. At du ikke husker hva papegøye het, og at jeg ikke forstår hva du mener når du snakker om stor, rød fugl.

Så frustrerende ikke å bli forstått.

Les mer:
Treåringen

Jeg ser hvordan du strever, hver eneste dag.

Jeg har så lyst til å fortelle deg at det vil bli bedre. En dag vil du forstå at det ikke er verdens undergang at mamma åpner bananen i feil ende. Eller at det er feil sengetøy på senga.

En dag vil du få til alle de tingene du ikke klarer i dag.

Det blir bedre. Du vil finne din plass i verden, i familien og i deg selv.

Kjære, lille, store treåringen min. Ja visst er det slitsomt å være mammaen din. Men jammen er det slitsomt å være tre år og.

Følg Martes blogg Casakaos.no

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelHar du riktig barneforsikring?
Neste artikkelBilde1
DEL