Jeg har så lyst til å fortelle deg en ting: Det blir bedre!

Sist oppdatert: 10. april 2014

Hjelp, nå begynner det! Mitt nye liv som mamma.Nei, det er ikke så lett å tro på at det blir bedre når hormonene river i kroppen din og du går hele dagen og veksler mellom å være oppgitt, frustrert, sint, lei, redd og begynner å gråte bare du ser en vaskemiddel-reklame på tv-en.

Når du bare vil legge deg ned på gulvet, dra babygymmen over hodet og late som om du ikke er der. Og kanskje, kanskje få et par minutters blund på øynene i tillegg mens babyen leker med en rangle på gulvet ved siden av deg.

Les mer: Fuck lykke!
                Dønn kjedelige babyer

Når brystene er harde som stein, og sprenger og gjør så vondt at du hyler og klapper til mannen din bare han kommer borti dem. Og når resten av kroppen din føles som en pappfigur som først har blitt revet fra hverandre, for deretter å ha blitt stiftet og tapet sammen. En kropp som er skjør og vond og fremmed.

Jeg husker godt mitt eget absolutte bunnpunkt. Jeg hadde vært hjemme med min førstefødte i noen måneder. Jeg gråt hver eneste dag og lengtet etter noe. Jeg visste ikke helt hva. Jeg bare lengtet etter å gjøre noe annet enn å gå rundt og være trøtt, og lei og trist hele tiden.

Ikke så lykkelig. Dessverre. 

En dag kom mannen min hjem fra jobb. Jeg satt på kjøkkenet med babyen i armene. Jeg hadde ikke sovet verken den natten eller natten i forveien. Jeg gikk i den samme grå treningsbuksa som jeg hadde brukt i fem dager uten å vaske den. Jeg hadde ikke dusjet på samme antall dager. Håret var fett og jeg luktet sur melk og gulp.

Så kommer da mannen inn døra, blid og fornøyd. Han hadde fått tilbud om ny jobb som journalistlærer.

Les mer: Kjære mannen min 

Jeg tenkte at egentlig burde jeg glede meg med ham, men jeg klarte ikke. Det eneste jeg tenkte på var alle de flotte, blonde, tynne, entusiastiske, kreative studinene han kom til å omgås med hver dag. Blonde studiner som så på min mann med lærelyst og entusiasme og som sugde til seg all kunnskapen han overøste dem med.

Unnskyld, lærer. Jeg skjønte ikke helt det der med kildekritikk. Kan du komme hit og forklare det for meg en gang til? (Foto: Creative commons-Tao Ruspoli)

Og der satt jeg. På kjøkkenet. I en skitten joggebukse og med fett hår. Med tjue kilo ekstra strategisk plassert rundt på kroppen. Med muffinsmage og vonde pupper.

Så jeg begynte å grine. Virkelig hylgrine. Jeg hikstet og gråt og sprutet både tårer, snørr og melk over hele mannen min som prøvde å trøste meg så godt han kunne.

Når jeg tenker tilbake på denne dagen, skulle jeg ønske at jeg visste. Jeg skulle ønske at jeg visste den ene tingen som virket helt uforståelig akkurat da: Det blir bedre!

For kjære nybakte mamma. Selv om det ikke virker sånn akkurat nå. Så kommer det en dag da du får spise frokosten din i fred. Ja, det er helt sant! En vakker dag, kan du smøre deg brødskiver med noe annet pålegg enn tubepålegg, og faktisk nyte maten din i fred og ro.

Det kommer til og med dager der du får drikke kaffen din mens den er varm også.

Og gjett hva, noen av disse dagene kommer du til å spise frokost sammen med barnet ditt, og til og med kose deg. Dere kommer til å tulle og tøyse og le og snakke sammen!

Les mer: Anmeldelse av meningsløse barneleker
                – Jeg får sjelden dusje alene

Det kommer også dager der du får dusje i fred. Og du får dusje alene også. Og vaske håret! Hvilken luksus!

Du vil også få gå på do alene etter hvert.

Du vil få tid til å vaske klærne dine, og du vil til og med få tid til å skifte. Du begynner å skille mellom nattøy og dagtøy.

Du trenger heller ikke vaske stinky bæsjerumper resten av livet. Tro det eller ei, men en dag vil den lille babyen din gå på do selv.

Du kan også ta på deg rene klær uten leverposteiflekker og gulp. Og uten melkeflekker fra melkesprengte bryster.

Og en dag, en vakker dag, kommer du til å la manen din få ta på dem igjen, uten at du klapper til ham.

Det er ikke sikkert du slutter å gråte til vaskemiddelreklamer på tv. Å få barn gjør noe med deg. Man blir lettrørt. Men du gråter ikke av fortvilelse. Du gråter fordi du blir oppriktig varm om hjertet av å se de små barna løpe rundt og grise til klærne sine, og så hvordan mammaen deres på mirakuløst vis får klærne helt rene igjen, før hun gir barna en stor klem og sender dem ut for å leke igjen.

Du kommer sikkert til å krangle med mannen din rett som det er. Selv når barna har blitt større. Men dere kommer til å ha mange fine stunder sammen også. Og du slutter å brøle og grine om hverandre (Vel, stort sett), og det blir mye lettere å faktisk snakke sammen og finne ut av ting sammen.

Og du slutter å sovne midt i filmen. Ja, det er helt sant. Etter hvert klarer du faktisk å se en hel film uten å sovne midt i den. Kanskje ikke hver gang. Men av og til. Og det beste av alt? du får med deg hva filmen handler om. Du klarer å konsentrere deg og huske hvem som var skurken og hvem som var helten.

 Hey! Klokka er over ni og jeg er fortsatt våken. Og jeg henger med i handlingen!

Du vil også få med deg hva andre folk sier, oppfatte poenget i det de snakker om, og til og med kunne svare og bidra med noe i samtalen. Hodet ditt vil klarne. Ja, jeg vet det høres helt usannsynlig ut. Men det er sant. Du vil klare å tenke to tanker etter hverandre uten å glemme hva du tenkte på først.

Energien din vil komme tilbake. Glem alt du føler du må gjøre nå. Akkurat nå må du absolutt ingen ting, annet enn å være sammen med babyen din og ta vare på deg selv.

En dag får du overskudd og energi til å male den veggen, plante de blomstene i hagen, skrive den boken og lage de middagene. Du vil få mer enn nok tid og overskudd til å gjøre alt du har lyst til å gjøre bare barnet ditt blir litt større.

Og best av alt: Du vil få sove mer enn to timer sammenhengene igjen. Ja, det høres helt vilt ut, jeg vet det. Men det er sant!

Så kjære nybakte mamma. Det blir bedre!


Gjett hva? Der er faktisk gøy å ha barn!

Og helt til slutt vil jeg at du skal vite at du ikke er alene. De aller, aller fleste synes tiden med et nyfødt barn er tung. Noen syns den er tung hele tiden, andre syns den er tung innimellom eller i perioder. Det er de færreste som seiler gjennom babytiden med liv og latter og hjemmebakte boller med rosiner.

Slapp av. Senk skuldrene. Senk kravene. Senk ambisjonene. Senk forventningene. Bare vær der du er akkurat nå.

Og en dag, en vakker dag, vil du virkelig forstå gleden ved å ha barn.

For jeg lover deg: Det blir bedre!

Syns du babytiden er/var vanskelig?

Følg Martes egen blogg Casakaos.no

Hva synes du om artikkelen?