Jeg nyter permisjonen, og setter meg på bakbeina så fort jeg må gjøre noe som ikke har med kos og mammaforberedelser å gjøre. Og så er jeg samtidig så glad for at det er sånn. At det er minien som er viktig, og ikke skole eller andre ting. Kanskje begynner jeg å bli klar? Det er i alle fall lov å håpe.

Sist oppdatert: 5. mars 2013

Denne uken hadde jeg min siste arbeidsdag, og det føles virkelig godt. Endelig skal jeg hvile og gjøre meg klar til å bli mamma. Jeg håper krapylet ikke kommer tidlig, for jeg har virkelig sett fram til å få nok søvn en liten stund, og til å få på plass de siste tingene. De siste babyklærne skal kjøpes inn og vaskes, i tillegg til at både hus og biler skal få vårvasken.

Tenk, jeg som hater husarbeid har gått og gledet meg til å få tid til å vaske badet. Det er vel dette som er å bygge rede. Dessverre for Kevin har jeg litt problemer med å komme til alle steder, så han blir kommandert rundt fra morgen til kveld. Heldigvis tar han det stort sett med et smil.

Les også: Hva trenger vi at utstyr til babyen?

Mer enn bare litt nervøs
Jeg har hatt en jordmortime denne uken, og fra nå av skal jeg gå hver uke. Jeg tror det er mest fordi hun skal sjekke for svangerskapsforgiftning, men jeg benytter muligheten til å spørre om alt mulig rart også. Denne uken fikk vi stilt mange, mange spørsmål om hva vi trenger til den første uken etter fødselen, og jeg innså at vi fortsatt mangler en del. I tillegg sa jordmor at fra nå av bør jeg ha alt klart og hvile masse, for hver kveld jeg legger meg er det en mulighet for at jeg våkner av en begynnende fødsel i løpet av natten. Det er en underdrivelse å si at dette gjorde meg nervøs.

Les også: Hvordan starter fødselen?

Prioritere skole?
Det er altså under tre uker til terminen nå, og det eneste jeg vil er å vaske, shoppe og hvile. Dessverre har jeg fortsatt igjen tre dager med praksis som jeg skal få gjennomført i løpet av neste uke, og egentlig hadde jeg planlagt å få unna alle oppgavene som skal leveres til høyskolen denne våren før babyen kommer. Dette gav meg et mindre panikkanfall en sen kveld, og jeg er usikker på om jeg skal bruke så mye tid på skole akkurat nå. Behovet for å bare gjøre meg klar til å bli mamma er så stort, så enormt, så altoppslukende, at bare tanken på å måtte bruke masse tid og krefter på skole får meg til å gråte. Ikke at det skal så mye til for å åpne kranene her om dagen, men jeg tror likevel jeg må lytte til kroppen denne gangen.  Praksisen skal jeg gjennomføre, men oppgavene? De må kanskje vente litt.

Les også: Hvordan forberede seg på fødselen?

Vårlykke
Ellers prøver jeg å være litt sosial om dagen. Jeg regner med at jeg blir litt opptatt med mitt når krapylet kommer, og siden jeg har vært så travel de siste to månedene har jeg nesten ikke fått sett venner og familie. Det er skikkelig godt å bare få være litt sammen med dem nå, og jeg nyter hvert sekund. Våren har begynt å vise seg, og det skal ikke mer til enn en kopp te ute i solen og litt selskap før jeg syns at det er en helt super dag.

Hva synes du om artikkelen?