– Da vi skulle hjem fra sykehuset kom nervene. Kom vi til å klare dette? Det føltes nesten uforsvarlig at vi, som ikke har noen erfaring med barn, skulle få sette det nydelige lille vesenet i en bilstol og kjøre avgårde.

Sist oppdatert: 17. April 2013

Den første uken som mamma har vært helt fantastisk, og fylt med smil, usikkerhet, barseltårer og latter. Vi fikk tre dager på sykehuset etter fødselen, og det var veldig godt med tips og hjelp til amming, bleieskift og bading fra de fantastiske damene der.

Bilturen hjem var både spennende og stressende. Jeg satt i baksetet og prøvde å holde utkikk etter dårlige sjåfører både foran og bak oss. Jeg bannet sammenbitt over de dårlige veiene og fikk hjertet i halsen hver gang vi kjørte over en hump. Biler som la seg for nær vår bil fikk strenge blikk, samtidig som Kevin fikk en slengkommentar så fort vi i det hele tatt nærmet oss fartsgrensen. Og da vi stoppet og tok en pause halvveis, var det så vidt jeg turte å gå en tur på toalettet, selv om Kevin hadde full kontroll over situasjonen. Lettelsen var stor da vi endelig var hjemme.

Les også: Slik velger du riktig bilstol

Hyggelig overraskelse!
Hjemme ventet en fantastisk overraskelse. Hele familien min og ei av mine beste venninner hadde samlet seg i det lille huset vårt og vasket og ryddet til vi kom. De hadde fylt opp kjøleskapet med god mat, blant annet spekeskinke og den biffen jeg har lengtet etter i flere måneder, og på kjøkkenbenken stod det nybakt brød og masse fersk frukt. De hadde hengt opp ballonger overalt, og laget kaffe og te.

Og mens jeg satt i sofaen og kikket på alle som var kommet for å ønske oss velkommen hjem, kjente jeg at nervene roet seg litt. Jeg er så heldig at jeg har mange å ringe hvis jeg lurer på noe. Det var en av grunnene til at Kevin og jeg valgte å bosette oss i hjembygda mi, at vi skulle være i nærheten av familien min. Og med det i bakhodet kunne jeg senke skuldrene og begynne å nyte vår nye livssituasjon.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Les også: Gi deg selv tid til å være barselkvinne

Morsfølelsen er på plass
Mammarollen har kommet ganske naturlig. Jeg bekymret meg for alt mulig før fødselen; at morsfølelsen skulle la vente på seg og at jeg ikke skulle like å være mamma, blant annet. Heldigvis var ikke dette noe jeg hadde trengt å tenke på, for det føles helt riktig at livet mitt plutselig har blitt fullstendig tatt over av verdens fineste lille jente. Nå som hun er her, er det som om hun har manglet i livet mitt helt til nå, uten at jeg har visst om det.

Jeg har allerede et par nye bekymringsrynker, kiloene jeg la på meg under graviditeten forsvant ikke mirakuløst i det jeg fødte, og jeg surrer rundt i joggebukse, uten sminke og med ugredd hår. Jeg har ikke vært utenfor huset siden jeg kom hjem fra sykehuset, det føles som om jeg har blitt påkjørt av en buss, og det blir svært lite søvn. Likevel er livet mer fantastisk enn noensinne! Jeg har visst blitt en av dem som spyr regnbuer, men jeg klarer ikke å slutte. Jeg elsker den lille familien min!

Hva synes du om artikkelen?