Jeg er ikke spesielt nevrotisk av meg. Men jeg har en del hverdags-tvangshandlinger. Du vet, sånne ting man bare gjøre. Eller ikke gjøre. Nå tror jeg ikke verden går under dersom jeg ikke gjør disse tingene. Men fy pokker, det svir i langt inni hjernebarken dersom jeg ikke følger mine indre tvangstanker.

Sist oppdatert: 27. juni 2014

Volumet på tv-en må for eksempel være partall. Kan ikke se en film eller et program med volumet på 17 eller 19.

Temperaturen på bilvarmeren må i tillegg til å være partall, også være likt på begge sider.

 Å nei. Dette går ikke.

Selv om jeg stort sett alltid kjører vaskemaskinen på det samme programmet, og jeg vet at den står på bomull 40 grader, må jeg stille den inn på nytt hver gang jeg setter på en maskin.

Når jeg stabler sammen posten på spisebordet, må avisene ligge underst, så reklame og til slutt, brev på toppen.

Jeg teller alle trappetrinn jeg går i.

Les også:

Mamma er gæærn!

Forbanna fjernkontroll

Hva jeg sier og hva han hører

Når jeg hører en sang jeg liker, lager jeg skikkelig kompliserte kombinasjoner med fingrene til takten.  Enten i lomma, i sofaen, på bilrattet eller i fanget.

Jeg går rundt og krøller nesen med jevne mellomrom. Eller, jeg strammer de to musklene som sitter ved nesevingene. Jeg ser ut som et marsvin (se under).

 

Les også:

Sjekkliste: Er du voksen?

Wow, du har store lår!

Sex før og etter barn

Jeg kan ikke sove med soveromdøra igjen. Det gjelder for øvrig alle dører i huset uansett når på døgnet. Det eneste jeg kan ha lukket, er verandadøra og ytterdøra.

Men alle skapdører må være igjen. Dersom det er en liten glipp på garderobeskapet til mannen etter vi har lagt oss, må jeg opp og lukke den.

Hva er dine hverdagsnevroser?

Følg Martes egen blogg Casakaos.no

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelHadde vi vært hjemme, ville ikke jentene ha overlevd
Neste artikkelEn ganske rask fødsel
DEL