I uke 18 fikk Ingunn vite at morkaken dekket mormunnen. Nå har hun vært på ny ultralyd og heldigvis hadde den flyttet seg. – Åh, så lettet jeg er, skriver hun. Men fikk de endelig vite om det bor en liten gutt eller jente i magen?

Sist oppdatert: 28. januar 2013

Da jeg var på ordinær ultralyd i uke 18, fikk jeg beskjed om at morkaken dekket mormunnen, og at det var en økt fare for blødninger i svangerskapet og en mulighet for at babyen måtte forløses med planlagt keisersnitt. Jeg skulle ikke løfte tungt, jeg skulle passe på at jeg ikke fikk mange kynnere og generelt ta det med ro, fram til ultralyd i uke 32. Da skulle vi sjekke om morkaken hadde flyttet seg, og hvis den ikke hadde det, så ville det bli keisersnitt på meg.

Les om hva som skjer i uke 31

Nå har vi endelig vært på ultralyd igjen. Og morkaken hadde flyttet på seg! Åh, så lettet jeg er! Tanken på et keisersnitt har plaget meg mer enn jeg ville innrømme i lang tid nå, og endelig kan jeg forberede meg mentalt på fødselen uten å ha et truende keisersnitt hengende over meg. Jeg må ta enda en ultralyd i uke 37, for det er fortsatt en liten flik av morkaken som ligger akkurat på kanten, men det ser ut som om dette skal gå helt supert. Takk og lov!

Jeg har ikke fødselsangst
Med sykehusskrekken min har tanken på et keisersnitt vært mye verre enn tanken på en fødsel. Tenk å ligge der våken mens de skjærer i meg! Det var dette som fikk meg til å innse at jeg ikke har fødselsangst, og at det er sykehusskrekken som gjør at jeg gruer meg. De fleste med fødselsangst vil jo gjerne ha keisersnitt for å slippe å føde, og sånn er det absolutt ikke for meg. Jeg skulle så gjerne bare født her hjemme, midt på stuegulvet, det tror jeg hadde blitt en mye finere opplevelse enn å føde på et sykehus. Men med så lang reisevei til sykehuset som jeg har, så tør jeg ikke det. Jeg er ikke noe glad i leger, men det er jammen trygt og godt å vite at de er i nærheten hvis noe skulle gå galt.

Les også: – Jeg er redd for å føde

Under ultralyden sjekket jordmor om alt annet var bra også, og det var så deilig å høre at alt var normalt. Jeg visste ikke at jeg hadde vært bekymret før jeg slapp ut et lettens sukk og senket skuldrene. Den lille lå med hodet ned nå, noe som var bra. Jordmor har ikke klart å kjenne hvilken vei den har ligget, for jeg klarer ikke å slappe av i magemusklene når hun undersøker meg, så nå har vi i alle fall fått svar på det.

Les også: Babyens leie avgjørende for fødselen

Er det gutt eller jente?
Og så kom det store spørsmålet da: Er det gutt eller jente? Jeg gledet meg så innmari til å få svar på dette! Så deilig det skulle bli å slippe og si «den»! Dessverre fikk vi ikke et sikkert svar, det var så vanskelig å se, men jordmor sa det så ut som om det kunne være ei jente. Siden da har hverken Kevin eller jeg klart å slutte å smile. Tenk på det, da. Ei lita jente! Ja, som sagt, det er ikke sikkert, men... Vi får spørre igjen om fire uker. Og så fortsetter vi å shoppe kjønnsnøytralt, noe som egentlig passer meg helt utmerket.

Les også: Finn ut om det er gutt eller jente i magen!

Nå er det så kort tid til fødselen at jeg må begynne å psyke meg opp. Jeg skal lese om gode fødsler, høre på glad musikk, og forhåpentligvis blir det mildere framover, så jeg kan gå noen gode turer med hunden. Jeg må jo ha noen muskler til fødselen, det er viktig! Det er seks travle uker igjen til mammapermisjonen, og jeg skal bruke dem så godt jeg kan.

Hva synes du om artikkelen?