Uansett hvor mye vi strever for å bli gode foreldre, tror jeg vi alltid bare vil være helt middelmådige. 

Sist oppdatert: 15. desember 2014

Uansett hvor godt vi leser oss opp på barnepsykologi, setter oss inn i pedagogikkens verden, legger til rette, organiserer, passer på, lager regler, setter grenser, gir kjærlighet og prøver å gjøre alt riktig, vil vi aldri bli perfekte foreldre.

Enten man velger en oppdragelse med regler, grenser og krav, eller om man velger en litt mer avslappet oppdragerform med få regler og mye frihet. 

Les også:
Dagen god mor-medaljen glapp

Kjære nybakte mamma

Uansett om vi leker med barna, ikke leker med barna, underholder dem, lar dem kjede seg, kjører dem rundt til diverse fritidsaktiviteter, lager prinsesserom, lar dem klatre i trær, ikke lar dem få klatre i trær, bruker flere tusen kroner på julegaver til dem, kjøper brukt i julegave, gir dem ull i julegave(!), er avholds, tar et glass vin foran barna, reiser på safari i sommerferien, drar på hytta i sommerferien, blir hjemme i sommerferien.

Jeg tror ikke det er mulig å gjøre alt riktig. For hva er egentlig «riktig»? Og finnes det noe «riktig» når det gjelder barneoppdragelse?

Les også: 
Hva er en god mor?

Om å velge sine kamper

Ledig stilling som mamma

Jo da, vi kjenner til noen grunnleggende ting, som at barn trenger mye kjærlighet og omsorg. Og vi vet at vi ikke skal la babyen ligge alene på stellebordet, at barn under tre år ikke skal ha honning og at vi ikke skal drikke oss full når vi er sammen med barna.

Men jeg tror at uansett hvor mye vi strever for å være gode foreldre, er vi likevel bare sånn midt på treet.

Det er en skremmende tanke. Men kanskje er det nettopp middelmådighet som er det beste?

 Mye bra her. Men noen perfekt mamma blir jeg ikke.

Den franske filosofen Elisabeth Badinter, er forfatter av boka «The Conflict». Der hevder hun hardnakket at barn trenger rammer og disiplin, og at vi slappe foreldre her i nord skaper små tyranner ved å være så unnvikende i barneoppdragelsen.

Likevel, da hun ble spurt av Hadia Tajik i programmet «På bortebane» på NRK forrige uke, om hva slags mor hun selv hadde vært til sine tre barn, svarte hun:

«Middelmådig. Jeg tror at jeg, som et overveldende flertall av alle mødre, har gjort alt jeg har kunnet, har gjort feil og har gjort ting jeg angrer på i dag. En mor er menneskelig og begrenset, og man kan være en bedre mor for ett barn enn for et annet, og det er mye man ikke kan forstå hos et barn. Enten man er norsk, fransk eller afrikansk er det det samme - vi er alle mødre som kan ta feil. Enten man er den type mor som gjør alt for barnet sitt fordi hun er redd for å gjøre barnet frustrert, eller en streng mor, vil man uansett bare være middelmådig. På det punktet tror jeg at Freud hadde rett: en oppvekst er alltid mislykket.»

Hva tror du? Er vi bare helt middelmådige?

Følg Martes egen blogg Casakaos.no

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelEr det greit å drikke alkohol når man er sammen med barn?
Neste artikkelPremature Sofie overlevde – mot alle odds
DEL