Hvordan helsesøster møter en usikker nybakt mamma kan ha mye å si – både på godt og vondt, mener blogger Marte.

Sist oppdatert: 18. november 2013

«Nei, men da er det vel sånn du vil ha det da?»

Helsesøsteren setter blikket i meg.

«Hvis du ikke gjør noe med det, så er det vel sånn du vil ha det da?»

Jeg er på en eller annen kontroll med Lillesnuppa. Jeg husker ikke nøyaktig hvilken. Om det var énmåneds-, tomåneds- eller tremåneds-kontrollen. Eller kanskje det var enda senere. Jeg husker ikke. Tidsregningen i spedbarnstiden fungerer ikke helt sånn som den gjør ellers i livet.

Les mer: Dønn kjedelige babyer
                Hva er en god mor?

Midt i en krise
Uansett, jeg var på helsestasjonen med Lillesnuppa. Storebroren hennes, som da var drøyt halvannet år, var også med.

Fortvilet mammaslave.Jeg var midt i en krise på dette tidspunktet. Det ble rett og slett for mye for meg med to små barn, og jeg følte jeg ikke taklet mammarollen i det hele tatt. Jeg følte meg mislykket og dum og var i det hele tatt veldig fortvilet.

Så jeg gjør det man blir oppfordret til å gjøre, jeg ba helsesøsteren om råd.

Jeg forteller henne om min fortvilelse. Eller, jeg forteller ikke, det er å underdrive. Jeg velter alle mine frustrasjoner over henne. Jeg snufser og gråter og forteller om Lillesnuppa som ikke sover om natta, om at jeg ikke klarer å være konsekvent med storebroren hennes fordi jeg ikke har energi til å ta noen kamper. At barna kort fortalt har tatt over hele sjefsrollen i huset og at jeg var degradert til slave.

Les mer: Selvstendige barn
                Ti grunner til at barn er kult

Følte meg enda mer ubrukelig
Helsesøsteren hører på det jeg sier. Og etter jeg har tømt meg, ser hun på meg og sier:

«Nei, men da er det vel sånn du vil ha det da? Du må bare ta de kampene, vet du. Hvis du ikke gjør det, så er det vel bare sånn du vil ha det».

Nedkjørt som jeg var, nikket jeg og mumlet at, ja det var vel det da. Og så følte jeg meg enda mer ubrukelig som mamma.

Så sukket hun, så på klokka og konstaterte at timen var over.

I ettertid har jeg tenkt at jeg burde ha sagt noe. Jeg burde ha spurt henne om hvordan i all verden hun kan møte en fortvilet og sårbar småbarnsmamma, som attpåtil er full av hormoner, på den måten.

Men jeg sa ingen ting.

Les mer: Ledig stilling som mamma

Ja, noen ganger gir jeg etter for mas og kjøper meg ti minutter fri med en sjokoladeplate.Flere gode helsesøstre senere
Etter denne episoden, har vi flyttet to ganger, og vært borti flere helsesøstre som heldigvis har gjort skam på akkurat denne helsesøsterens oppførsel.

Jeg var nylig til en litt forsinket toårs-kontroll med Lillesnuppa.

Hun stilte de spørsmålene hun skulle stille, om hvordan jeg syns det gikk hjemme, i barnehagen, med tannpussen, eventuell bleieslutt, leggetid, påkledning, trassalder og i det hele tatt.

Vi hadde en fin samtale, og jeg fortalte, som sant var, at vi prøver så godt vi kan å gjøre det riktige i enhver situasjon, men at vi ikke alltid får det til.

«Da er det en ting som er viktig å huske på», sa hun.

Og så snakket hun om hvordan vi i dagens samfunn ofte legger lista altfor høyt. Om hvordan vi er altfor opptatt av hvordan vi framstår ovenfor andre og hvordan det er så lett å føle seg mislykket fordi man ikke får til alt som andre, tilsynelatende, gjør.

Legg lista lavere
«Godt nok er som regel godt nok», sa hun.

Og videre, at det viktigste er at alle familier finner løsninger som passer dem. Man burde ikke bry seg så mye om hva andre gjorde, mente og sa. Vi burde slappe av litt mer. Legge lista lavt og senke skuldrene.

Og jeg ble så glad! Dette traff jo mitt i blinken i midt mamma kaos-hjerte. For en fantastisk helsesøster. Tenk å gått til henne da jeg var nybakt, uerfaren, hormonell mamma!

Jeg hører dessverre stadig om altfor mange som går ut fra helsesøsterens kontor med klump i halsen, vondt i magen og dårlig samvittighet.

I dag bryr jeg meg pent lite om hva andre mener om meg som mamma, men som nybakt mamma er man ekstremt sårbar. Ytterst få seiler rett inn i mammarollen med den største selvfølge. Vi har vel alle kjent på både usikkerhet, fortvilelse og dårlig samvittighet.

Nå tror jeg helt sikkert at de aller fleste helsesøstre er bevisst sin rolle, og at mitt tilfelle var et unntak. Men en uoppmerksom og uengasjert helsesøster kan gjøre utrolig stor skade på et sårbart mammahjerte.

Det må de aldri glemme.

Hva er din erfaring med helsesøstre?

Følg Martes egen blogg Casakaos.no

Hva synes du om artikkelen?