Hvem skal få beholde den forbudte leken - Lillemann som først tok den, eller Lillesøster som begynte å bråke fordi hun ikke fikk viljen sin? Og burde ikke egentlig barna kunne dele leker og leke sammen? Marte har en utfordring.

Sist oppdatert: 22. april 2013

«Mamma! Mammaaaaaa!»

Jeg står på badet og ordner det nyklipte håret som skulle være så enkelt å håndtere, men som viser seg å kreve mye mer styling enn det lange håret jeg hadde.

Klokka er åtte fredag morgen.

«Mammaaaaaa!» Toåringen kommer tuslende inn på badet. Store tårer renner nedover kinnene hennes.

Hun babler noe helt uforståelig mellom hikstene og tårene mens hun peker ut mot gjesterommet.

«Giiiii. Giiii»

«Giiii, hva da», sier jeg og går etter henne.

Les mer:  Dobbel trass

Tatt leken han ikke får røre
Storebror har dratt kjøkkenstolen ut på gjesterommet, klatret opp på den og fått tak i golfkøllegrisen til mannen. Den rosa grisen, som alltid står tredd over en kølle…og frister ungene. Den kjempekule golfgrisen som Lillemann ikke får lov til å røre.

Men nå har han altså funnet en vei opp. Og tatt den.

Han står og veiver med grisen i hånda. Triumferende.

«Giiiii. Giiii», roper Lillesøster og peker på den rosa grisen.

«Grisen, hahaha. Grisen, hahaha», synger Lillemann og trer den på armen før han løper ut i stua.

Lillesøster står og ser på meg med store, tårevåte øyne.

«Sorry, Snuppa. Jeg skjønner at du har fryktelig lyst til å leke med den forbudte grisen. Men Lillemann tok den først. Da må han få leke med den først også».

Snuppa stabber ut i stua. Manisk latter blander seg med Snuppe-sutring.

Hun kommer gråtende ut på badet igjen. «Giiiii. Giiii!»

«Ja, jeg skjønner at du vil ha grisen, lille venn. Men nå var det storebror som fikk tak i den».

Les mer: Nei, nei, neeeei!

Sutringen eskalerer
Men lillesøster gir seg ikke. Sutringen øker i styrke, og snart når den gråt, nivå 1. Hun står og småhopper rundt beina mine mens hun river meg i buksa.

Jeg ser på klokka. Ti over åtte. Vi må snart komme oss avgårde. Om jeg bare kunne få bli ferdig med dette forbaskede håret!

Men det var da som pokker for et leven. Forresten, er det ikke sånn at man skal lære barna sine å dele da? Jo, det er jo det som er viktig. Å lære dem å dele. Det mener jeg å ha lest et sted på nettet.

Jeg stikker hodet ut i gangen: «Lillemann. Kan ikke Lillesøster få leke litt med den grisen før vi går i barnehagen?»

Men nei, det kan hun aldeles ikke.

Jeg finner frem en blå elefant og løfter opp Lillesnuppa.

«Hei, se på denne», sier jeg mens jeg lar elefanten danse rundt nesa hennes.

«Jeg er en elefant. Tralala».

Les mer: Du vet du har en toåring når...

Hva med å dele?
Men Snuppa strekker seg mot gulvet og vil ned til Lillemann og grisen.

Jeg setter henne ned og går tilbake til badet. Snuppegråten når umiddelbart nivå 2. Snart står hun og drar meg i buksebeinet igjen.

Nei men kjære vene, er det ikke mulig å få littegranne fred her da? Nei, nå må han dele. Jeg går resolutt ut i stua og setter meg ned foran Lillemann.

«Nå må Lillesøster få låne grisen. Ok?»

Men Lillemann bare svinser avgårde over stuegulvet mens han kaster grisen opp i luften.

Snuppa har lagt seg ned på gulvet nå. Det er inngangen til nivå 3.

«Sånn, Lillemann. Nå er det Lillesøsters tur», sier jeg med streng stemme.

«Neheiii», roper han og hopper opp i sofaen.

Les mer: Hva er søskensjalusi?

Lillesøsters tur
Jeg hopper etter ham. Får nesten tak i buksebaken hans før han hopper ned på andre siden. Jeg jager han rundt stuebordet noen runder før jeg får tak i ryggen på t-skjorten.

«Nå er det Lillesøsters tur», sier jeg og drar i grisen.

Lillemann drar tilbake. Jeg er heldigvis sterkere enn en treåring, og vinner dragkampen. Lillesøster slutter å gråte samme øyeblikk som hun får grisen i armene. Hun omfavner den og klemmer den hardt inntil seg.

Lillemann når umiddelbart nivå 3. Han bruker å gjøre det, han. Bare rett på. Uten å gå gjennom trinn 1 og 2.

Det er da jeg husker at treåringsgråt er mye verre enn toåringsgråt.

Les mer: Hvem er du i søskenflokken?

Nå er det storebror som hyler
Jeg ser på Lillesøster som sitter og synger til grisen mens hun vugger den fram og tilbake. Lillemann ligger hylende og vrir seg på gulvet.

«Sånn, nå er det Storebror sin tur til å ha grisen igjen», sier jeg og tar den fra Snuppa. Gråten hopper umiddelbart fra Storebror tilbake til Lillesøster.

Åh nei. Hva gjør jeg nå da? Jeg vil bare ha fred til å ordne håret.

Skal jeg ta den fra dem?

«Hvis dere ikke klarer å leke sammen, så tar jeg den!»

Yeah, right. Akkurat som om disse to noen gang har kunnet leke sammen. Her er det kun mitt, mitt og mitt som gjelder.

Dessuten vil det føre til at begge to begynner å gråte.

Hello troublemaker.

Den som skriker høyest...
Men det var jo Lillemann som hadde den først. Det var Lillesøster som begynte å bråke. Lillemann må vel få lov til å leke i fred uten at Lillesøster alltid skal ha det han har. Men samtidig er det viktig å lære dem å dele. Men siden de ikke kan leke sammen…hvor lenge bør de ha den hver da? Og bør Lillemann få ha den litt mer enn Lillesøster, siden det tross alt var han som fant den? Men Lillesøster er jo så liten, bare knappe to år. Hun forstår jo ikke like mye som Storebror som er hele…tre.

Ouff, nei. Det er altfor tidlig på morgenen og vi har dårlig tid.

Jeg bruker den gode, gamle regelen: den som skriker høyest får viljen sin.

Bør søsken dele, eller få leke i fred med sitt?

Følg Martes blogg Casakaos.no

Hva synes du om artikkelen?