Nå er det slutt. Vi kan ikke ha det sånn. Nå skal ungene tilbake i egne senger. Vi må bare ta den kampen. Nå! Snart. En eller annen gang…

Sist oppdatert: 11. november 2013

Tam, tam, tam, tam, tam.

To små, bare føtter tasser i gangen.

Knirk.

Soveromsdøra vår åpnes.

Tam, tam, tam, tam, tam, rundt senga vår.

En liten, varm kropp klatrer opp i senga ved siden av meg. Jeg legger meg automatisk litt lenger inn i senga. Der ligger den andre hodeputen min klar. Lillemann legger seg tungt på min pute og sovner momentant.

Les mer: Tidlig i seng
                Uskrevne soveregler

Klokka er to på natta.

Jeg rekker akkurat å sovne da:

«MAMMA!»

Jeg hopper flere centimeter vannrett over madrassen. Kryper ut fotenden så jeg ikke skal vekke Lillemann eller mannen. Lillesnuppa sitter i sengen sin. Hun strekker armene mot meg og vifter med fingrene.

«Mamma», sier hun fornøyd og legger hodet slapt inntil halskroken min når jeg plukker henne opp. Jeg bærer henne ut i senga vår. Prøver å legge henne ved siden av mannen, så vi har en unge hver.

«Nææi! Mamma», roper toåringen og kjemper seg løs fra mannen grep.

«Okei, okei, okeiokei», hvisker jeg og løfter henne over til meg.

«Bare ikke vekk Lillemann»

Les mer: "Sov, for helvete"
                Gi barnet god søvn - i egen seng!

Våken
Så ligger jeg der da. På ryggen, med en unge på hver side. Lillesnuppa begraver ansiktet sitt ned i halsen min og sovner.

Jeg ligger våken.

Etter ett kvarter, når jeg er helt sikker på at Lillesuppa sover tungt, lirker jeg armen min løs under henne og snur meg over på siden. Hun klynker, men sover heldigvis videre.

Det går et par timer. Lillesnuppa er varm og vil ikke ha dyne på. Hun sparker med beina. Siden vi har dobbeldyne ender både mannen og jeg med å bare få en liten flik av dyna over oss. Lillemann småvåkner og snur seg mot meg.

Han tar tak i hodet mitt og vrir det mot seg. Holder meg hardt rundt halsen og puster meg rett i fjeset. Jeg passer på å puste i hans takt, så jeg slipper å puste inn hans utluft. Men med hans små lunger, blir jeg bare liggende og gulpe. Når armen rundt halsen slapper av, snur jeg meg rund og ser rett inn i to store, blå øyne.

«Mamma», hvisker Lillesnuppa og drar meg i nesa.

«Sjjjj», sier jeg og stryker henne over håret.

Ligger klemt mellom barna
I løpet av de neste to timene, åler Lillemann seg helt inntil meg gjentatte ganger, så jeg ligger i en skrustikke mellom de to småttingene. Jeg reiser meg halvveis opp og konstaterer at det er masse plass bak Lillemann.

Jeg smyger meg ut senga igjen ned fotenden, og legger meg på kanten, bak Lillemann. Det blir ingen dyne igjen til meg, men hei, det er bare 6 minusgrader ute i natt.

Jeg våkner av hår som kiler meg i nesa. Lillesnuppa har lagt seg sidelengs over hodeputa til Lillemann, med hodet på min pute. Jeg prøver å snu meg, men konstaterer kjapt at det er det ikke plass til.

Les mer: Vær bestemt ved leggetid
                Mamma, jeg får ikke sove!

Vond stilling
Resten av natta ligger jeg i en vond, forkrøplet stilling med hår i nesa og uten dyne.

Klokka 5 våkner Lillemann av at Lillesnuppa sparker han i panna. Han prøver å dytte henne unna. Hun begynner å gråte. Jeg kryper igjen ut av senga og legger meg mellom barna. På ryggen med en på hver arm. De krangler trøtt om hvilken veg jeg skal ha hodet. Hvem jeg skal se på.

Ungene sovner igjen. Men jeg er lys våken. Ligger på ryggen med armer som sover og prikker og én unge som puster meg i hvert øre.

Nei, du må sove i egen seng, Lillemann.Begynte bra
Det begynte egentlig ganske bra. Da jeg gikk gravid med Lillemann, var vi fast bestemt på at han så snart som mulig skulle sove i egen seng. Og det gjorde han også, så fort han var ferdig med nattammingen.

Han sov aldri en hel natt gjennom, det gjør han fortsatt ikke. Men vi stod på vårt. Dobbeltsenga var vår.

Så kom Lillesnuppa, og vi var fortsatt like standhaftige. Etter nattammingen var ferdig, var det over i egen seng.

I lang tid hadde vi vakt annenhver natt. Den som hadde vakt, måtte stå opp og trøste den som våknet. Men kun i sin egen seng. Ikke i vår.

Kastet inn håndkleet i sommer
Etter hvert redde vi opp på gjesterommet, og tok med oss den som våknet inn dit. Nå hadde vi ikke sovet en eneste natt igjennom på tre og et halvt år. Og da vi flyttet inn i nytt hus i sommer, kastet vi inn håndkleet.

Vi bestemte oss for å la ungene få komme i vår seng på morgenen. Og så håpet vi på at de da sov litt lenger.

Det gikk greit den første uken. Da kom de labbende inn i femtiden. Den andre uken kom de klokka fire. Uka etter klokka tre.

Til slutt lå vi der, alle fire og kranglet om plassen og dyna hele natta gjennom.

Men nå er det slutt. Vi kan ikke ha det sånn. Nå skal ungene tilbake i egne senger. Vi må bare ta den kampen. Nå! Snart. En eller annen gang…

Sover du alene i senga di?

Følg Martes egen blogg Casakaos.no

Hva synes du om artikkelen?