Marte skal for første gang på tur uten barna. Deilig, men spennende. Hvordan vil hun takle å være hele fire dager uten Lillegutt og Lillesnuppa? Vil hun savne dem?

Sist oppdatert: 15. oktober 2012

Det begynte da jeg skulle bestille flybilletter. Jeg la pekeren automatisk over knappen «antall barn» og skulle til å trykke på tallet 2. Men så kom jeg på at jeg skulle jo reise alene. Det var ganske deilig å trykke 0 barn. 1 voksen og 0 barn.

Sent mandag kveld forrige uke, sto jeg med en grå dressjakke i den ene hånda og en blå strikkejakke i den andre og veide dem opp mot hverandre. Hvilken kom jeg til å bruke mest? Men så kom jeg på at jeg ikke trengte å gjøre plass til en masse små, barneklær med biler og bier på i kofferten. Så jeg la både dressjakken og strikkejakken oppi. Pluss to bukser, flere gensere, sko, sjampo, kremer og bøker. Bare min, tenkte jeg i Gollum-stil, mens jeg grådig fylte plassen med alle tingene mine. Bare min. 

Les mer: Martes tidligere blogginnlegg

Kommer jeg til å savne deg, lille snupp?

Himmel og hav
Da flyet lettet fra Alicante flyplass tirsdag morgen, tenkte jeg at himmel og hav, hvordan skal nå dette gå? Jeg kommer til å savne barna noe helt borti natta. Det var første gangen jeg skulle være borte fra dem så lenge. Fire dager faktisk. Fire dager! Det er ganske mye det.

«Ååååh, første gang du skal være borte fra barna? Åh, jasså ja. Og så i fire dager! Oj, oj, oj. Gjett om du kommer til å savne dem», sa folk og smattet mens de gynget med hodene da de hørte om min husmorferie til gamlelandets hovedstad.

Før jeg dro, fikk Lillemann tre store knusekoser. «Mamma», sa han plaget og så lidende ut etter den andre. Lillesnuppa dyttet meg til slutt bort etter jeg hadde holdt henne inntil meg i flere minutter og snust inn duften av håret hennes. (Og ørevoks. Hvilket hun har veldig mye av. Det nytter ikke uansett hvor grundig jeg vasker de ørene. Voksen kommer tilbake bare timer etter jeg har skrubbet de. Men til og med ørevoks lukter godt på en ett år gammel jente).

Les mer: Til alle mødre: Ta en pause!

Snork
Så satt jeg da på flyet tirsdag morgen og ventet spent på at jeg skulle begynne å savne dem. Men da flyet lettet, sovnet jeg, og våknet ikke før vi var framme. Savner jeg barna nå, var det første jeg tenkte da jeg slo opp øynene og tørket meg om munnen. Nei, ikke ennå. Men jeg har jo nettopp dratt. Har jo ikke vært lenger borte fra dem enn jeg er hver dag når de er i barnehagen og hos dagmamma. Det kommer nok, tenkte jeg gikk ut i den kalde og klare oslolufta.

Da jeg la meg den kvelden ble jeg liggende våken en stund og tenke på de der hjemme. Jeg tenkte på Lillemann som sikkert lå i senga si med tre smokker, en i munnen og en i hver hånd. Lillesøster som lå i sprinkelsenga med løven sin og drømte om dyrene i Afrika. Men savnet jeg dem? Nei, egentlig ikke, tenkte jeg litt bekymret før jeg strakk meg ut så lang jeg var og sovnet søtt, helt alene i den store, myke senga.

Les mer: Travle foreldre? Ikke dropp vennene

Bare ett døgn
Onsdag våknet jeg tidlig. Klokka sju, faktisk. Og jeg som virkelig skulle benytte anledningen til å sove lenge. Under frokosten satt jeg og tenkte på alt jeg måtte huske å kjøpe med tilbake. Favoritt-tåteflaskene til Lillesøster, nye smokker til Lillemann og den boka om muldvarpen som noen har bæsjet på hodet til, og noen filmer.

Savner jeg dem nå da, tenkte jeg og tømte kaffelatten. Mmmmmnei. Nei. Jeg gjør ikke det. Men siden jeg sitter her og tenker på alt jeg må kjøpe til dem, betyr ikke det at jeg savner dem da? Jeg tenkte etter en gang til. Skikkelig. Nei, jeg savner dem ikke. Jeg gjør faktisk ikke det. Nei vel, tenkte jeg og reiste meg. Det er jo bare et døgn siden jeg så dem. Jeg kommer sikkert til å savne dem i løpet av dagen. Så trippet jeg ut i Karl Johan med visakortet brennende i lommen.

Sover du godt nå, Lillemann? Savner du mamman din?

Sen kveld
«Det er klart man kan bli lei av barna sine av og til, men nå som du er borte fra dem, savner du dem helt sikkert», sa min venninne mens hun kikket etter en kelner som kunne gi henne påfyll i vinglasset. Det var onsdag kveld, og vi var ute og spiste. Jeg så skrått opp i taket og rynket brynene en anelse. Kjente godt etter. Nei, jeg savnet ikke barna nå heller. Visst hadde jeg tenkt på dem i løpet av dagen. Ganske mange ganger. Jeg hadde til og med snakket med Lillemann på telefonen før han la seg. Og det var helt fantastisk. Han hørtes så stor ut gjennom telefonrøret. Da vi la på, sendte jeg dem noen gode nattatanker, og så ringte jeg min venninne for å finne ut hvor vi skulle møtes.

Da jeg tumlet til sengs klokken kvart på ett den natta (Jah, jeg vet! Kvart på ett! Har ikke vært oppe så sent siden Lillesnuppa gjorde sin ankomst for halvannet år siden), ble jeg oppriktig bekymret. Hvorfor savnet jeg dem ikke? Men jeg fant fort ut at jeg jo hadde fått i meg noen glass vin, og at det nok hadde bedøvet mitt blødende mammahjerte.

Les mer: Du vet du er småbarnsmamma når...

Husmorferie. Spise sushi og sjokoladekake fra Deli de Luca i senga og se på romantisk komedie. Uten barn som rynker på nesen av fisken og syns filmen er kjedelig. Herlig!

Deilig massasje
Torsdag sov jeg helt til klokka ni. Savnet fortsatt ikke barna. Men sluttet å bekymre meg for det. Fikk en deilig hot-stone massasje, som seg hør og bør når man er på husmorferie, og kastet en kjapp tanke i retning Spania. Men tanken kom ikke lenger enn til Danmark før den falt til jorden og jeg ble lullet inn i komatøs tilstand av svenske Johans varme steiner.

På flyet hjem savnet jeg fortsatt ikke barna. Jeg har hatt det helt topp, helt alene. Fire dager uten barn: No problem! Hadde jeg klart en uke? Jah, på strak arm. To uker? Njaaa. Jo. Mulig. Jeg tror kanskje det.

Men visst var det godt å se dem igjen. Og visst var det godt å møljekose i sofaen. Og gjett om jeg gledet meg til å vise Lillemann boka med muldvarpen som han har ønsket seg så inderlig. Og som jeg gledet meg til å lukte på Lillesnuppas hår (og ørevoks) igjen.

Men savne dem…nope.

Savner du barna når du er borte fra dem?

Besøk også Martes blogg: Casakaos.no

Les mer: Barnets utvikling

Les mer: Forbruker

Les mer: Familieliv

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelEn lang fødsel!
Neste artikkelVaksinere bort omgangssyken?
DEL