Jeg er forferdelig dårlig på å planlegge festligheter. Jeg er veldig glad i å gjøre det, men har null talent. Likevel planla jeg ikke bare en, men TO bursdagsfester til minien, en barnebursdag med barselgruppa og en familiebursdag. Hun ble tross alt ett år! Det skulle ikke forbigås i stillhet.

Sist oppdatert: 8. April 2014

Vanligvis skjer det alltid noe som gjør at jeg haster avgårde til butikken i siste øyeblikk, og de fine planene mine blir aldri noe mer enn gode ideer som jeg kanskje kan bruke neste år. Denne gangen klarte jeg imidlertid å få unnagjort en del ting i god tid. Jeg hadde handlet og bakt dagen i forveien, planlagt en helt vanlig lunsj med brød og eggerøre til barnebursdagen og noe så enkelt som taco til middag i bursdag nummer to. Jeg planla feiringen utfra når vesla spiser og sover slik at vi ikke trengte å endre på noen rutiner, og laget nesten bare mat hun kunne spise så mye hun ville av.

Til og med kaka kunne jeg servere med god samvittighet, da det var en raw mangoterte med bare nøtter og frukt (oppskriften fant jeg her. Jeg brukte ikke lechitin). For en gangs skyld følte jeg at jeg hadde full kontroll. Det var en deilig følelse.

Les også blogginnlegget om da minien ble født: Jeg har blitt mamma, og jeg elsker det!

En fin dag
To selskaper, to kjoler. Foto: privatFordi ting gikk som det skulle, klarte jeg noe jeg sjelden klarer i slike settinger; å slappe av og nyte dagen. Minien krabbet rundt og smakte på de nye lekene sine, lekte med ballongene, forflyttet seg smilende fra fang til fang og nøt tydelig å være midtpunktet. Kevin og jeg var stolte foreldre, knipset bilder og hjalp med pakkepapiret. Det var en utrolig fin dag.

Det har sjelden vært så lett å legge vesla som det var den kvelden. Hun sovnet på skulderen min på vei opp på soverommet, og jeg kjente det i hjertet da jeg kysset henne godnatt. Jenta vår har blitt et år gammel. Det er et helt år siden min heftige og fantastiske fødeopplevelse. Et helt år siden jeg fikk se minien for første gang. Et helt år siden jeg snuste inn lukten av henne, og kjente en følelse av kjærlighet sterkere enn noe jeg har kjent før. Minien sukket fornøyd og gnukket hodet godt ned i madrassen før hun sov videre, ganske uvitende om årsaken til at det var en sånn spesiell dag. Likevel, selv om hun ikke forstod det, så tror jeg hun hadde det ordentlig fint.

Les også:

Hipp, hipp hurra - det er tid for bursdagsfest!

Hurra for deg som fyller ditt år!

De kuleste tema-bursdagene!

En suksess!
Etter at jeg la dynen over henne og listet meg ut, sank jeg ned i sofaen mens jeg klappet meg selv fornøyd på skulderen. «Det er sånn det skal gjøres!» tenkte jeg. Nå håper jeg bare at jeg har lært hvor fint ting kan være når jeg er forberedt og ute i god tid, slik at det skjer flere ganger. Men det kan hende det er for mye å håpe på.

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelHvorfor er vi så slitne?
Neste artikkelMinien på første overnattingsbesøk
DEL