Ville du latt noen andre amme barnet ditt? Mumsemamma tar tak i det hun kaller Norges siste puppetabu.

Sist oppdatert: 17. mars 2014

Om bloggeren:

Evolusjonær mamma (til lille M, født februar -13) Gift med gambiern i 4 år. Tror på å bære barn og en mer instinktiv babytilnærming. Drømmer om å bli både bærehjelper, ammehjelper og doula med tiden…

 Hun ser forskrekket på meg, «hva mener du?«.

«Nei, altså, det jeg mener er..» jeg hører stemmen min skjelver, for jeg ble plutselig så usikker på reaksjonen hennes. Jeg forsøker å ordlegge meg som best jeg kan. «Hvis hun våkner og gråter i løpet av natta og ikke sovner igjen, kan jeg tilby henne puppen for å se om det hjelper?» prøver jeg forsiktig.

Les mer: Ammetåke – hva er det?
                Å ikke kunne amme sitt eget barn er ikke en god følelse

"Men du har jo ikke melk en gang!!! Er du pervers!?" svarer hun meg.

Det er min kusine, Ina, som skal ha sin første natt borte fra sin fem måneder gamle datter. Hun har nettopp fortalt meg at jenta ikke tar smokk. Grunnen til at jeg er kommet for å sitte barnevakt denne natta er at Ina og samboeren ikke har sovet mer enn én time sammenhengende siden fødsel og sårt trenger en natt for å ta igjen litt søvn. Jeg stilte opp uten å mukke, men nå føler jeg meg dum som spurte som jeg gjorde. Hun har tidligere fortalt meg at når babyen våkner og gråter hver time om natta er det ikke alltid fordi hun er sulten, hun dier ved brystet kun noen minutter før hun sovner igjen, men hun tar altså ikke smokk. Jeg tenkte da det kunne være en siste utvei i natt også, at jeg tilbød en pupp å sutte på for å hjelpe den lille tilbake i søvnen. Hun hadde jo heller aldri vært borte fra mammaen sin en hel natt før og en pupp i munnviken kunne jo være akkurat den trøsten hun trengte for å føle seg trygg.

Når jeg nå ser på ansiktet til Ina skjønner jeg at jeg tok feil!

Les mer:
Kveldsamming og nattevåk
                Skal babyen bruke smokk?

Norges siste puppetabu:

Nemlig å tilby sin egen pupp til en annen kvinnes barn for å tilby trøst, og egentlig for å tilby mat og næring også. Er ikke det litt merkelig?

Frem til begynnelsen av 1900-tallet var det vanlig i Europa for kvinner med høy status å ansette en amme til å fø spedbarna sine. For disse kvinnene ble det altså sett på som lavstatus å amme sine egne barn. Nå, bare 100 år senere er det derimot tabu å hjelpe en annen kvinne eller hennes barn ved å tilby sitt eget bryst.

Jeg så nylig en diskusjonstråd der mange supermumsete mammaer fra USA og Australia reagerte med avsky når spørsmålet om en barnevakt som ville tilby eget bryst som trøst kom opp. Noen spurte om ikke dette var på grensen til misbruk, så sykt og perverst er det altså.

Jeg vet at min svigermor har ammet mange nabounger både da de var spedbarn og når de ble større. Selv har hun født 9 barn, så hun har ofte hatt melk, men om en unge har bedt om pupp mens hun har vært tom for melk har de fått likevel.

Smokkens inntog har nok hatt mye å si for disse holdningsendringene, mange barn kan nå få den samme trøsten fra en plastdings, så hvorfor skal hvem som helst vrenge frem puppen for det samme formålet. Men kanskje vet du, som meg, at det er ikke alle barn som aksepterer smokk. Hvorfor skal mødrene av disse barna få ulemper for egen frihet til å ta barnevakt en gang i blant, for å ta igjen etterlengtet søvn, eller motta hjelp fra familie, mens det står på som verst.

Før vi dro til Gambia i vinter med vår da ti måneder gamle datter var jeg nødt til å ta et oppgjør med egne holdninger på dette området. Jeg så det faktisk som ganske sannsynlig at en tante kunne finne på å tilby brystet sitt om jenta vår ble opprørt og jeg ikke var i umiddelbar nærhet. Det jeg da konkluderte med var at det viktigste var renslighet og at kvinnen ikke hadde noen smittsomme sykdommer. Såkalt "tørramming" ville jo da vært tryggere med tanke på smitte gjennom væske.

Les mer: Når kan jeg begynne å bruke barnevakt?

Om jeg ser for meg et samfunn der det å amme hverandres barn er akseptert og ansett som noe naturlig tenker jeg at det ville vært et samfunn som gjorde det enklere for de kvinnene som sliter med skam for at de ikke "mestrer" ammingen - det ville gjort oss friere som kvinner til å hjelpe hverandre gjennom de tøffe tidene. For egen del ville det å få hjelp eller barnevakt føltes tryggere nettopp fordi babyen min da ville fått en sterkere tilknytning til den som skulle ha omsorg for henne en gitt periode. Jeg har selv ikke følt et stort behov for egentid dette første året, men jeg har jo vært utenfor huset alene og jeg kunne jo blitt påkjørt rett utenfor døra. Tanken på mitt knuste barn som attpåtil ikke skulle hatt noe sted å få den beste trøsten er hjerteskjærende.

At dette er et så stort tabu som det er i dag tror jeg dessverre er et tegn på at selveste Ammenasjonen, Norge, er på vei til amerikaniserte tilstander der brystet kun blir sett på som seksuelt og der offentlig amming er for våghalser. For hvorfor er det tabu? Er det fordi vi ser det nærmest som en seksuell handling å tilby et gråtende barn et bryst for trøst eller næring?

Så nå spør jeg deg, kjære leser:

Får jeg amme barnet ditt? 

Foto: Privat

Kjenner du noen som har ammet andres barn?

Vet du om noen såkalte ammesøsken?

Er det noen forskjell på om den som tilbyr et bryst har melk eller ikke?

Hva tenker du om dette temaet?


Les mer fra Mumsemammas egen blogg her.

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelHva gjør du for å jobbe for forholdet?
Neste artikkelKan det virkelig være sant at hun skal komme ut allerede nå?
DEL