Marte kan ikke fatte at de andre rundt ikke ser hvor fantastisk morsom, søt og flink barna hennes er. Herlig skrevet av vår blogger i Spania.

Sist oppdatert: 4. juni 2012

”Se! Kom og se på Pernille”, roper jeg til Sjur som står på kjøkkenet. Han titter rundt hjørnet mens han tørker hendene på oppvaskhåndkleet. I sofaen sitter Pernille og spiser på et jordbær.

”Hva? Hva er det?”

”Ja, men ser du ikke? Se hva hun gjør med tunga hver gang hun tar en bit. Hun krøller den sånn rart. Se så søt hun er!”

Les også: – Jeg får sjelden dusje alene

Sjur ser på Pernille en liten stund til. Så ser han rart på meg før han mumler noe og forsvinner ut på kjøkkenet igjen.

 Les mer: Toåringen

Bittebær til middag

Jeg kikker spent rundt på alle de andre som står i kø foran kassen. Rasmus sitter i setet foran i handlevognen og har nettopp plukket opp en boks bringebær fra vognen.

”Bittebær til middag?” sier han og ser på meg med spørrende blikk.

Men de andre køståerne ser bare rett framfor seg og tenker på sitt.

”Ha ha ha!” ler jeg høyt og rister på hodet.

”Hva sa du Rasmus?”

”Bittebær til middag?” sier han igjen og ser seg rundt.

Jeg ler enda høyere og rufser han i håret.

”Nei, Rasmus. Vi skal ikke ha bringebær til middag”, sier jeg og kan ikke skjønne at ikke alle andre bryter ut i latter over at Lillemann vil ha bringebær til middag. Og bittebær…hvor søtt er det ikke å si det da?

Les også: Hjelp, vi flyr (med barn)

Bæ på stranda

”Se hit da. Se hit nå”, tenker jeg en dag jeg sitter på stranda med Pernille. Ved siden av meg sitter en stor småbarnsfamilie. De har tre barn, den minste på størrelse med Pernille.

Pernille borer ansiktet inn i halsgropen min før hun spretter fram igjen og sier ”Bæææææ”.

Den store familien er opptatt med sitt og enser verken meg eller Pernille.

Pernille smiler og ler og gjemmer ansiktet igjen.

”Se nå. Se nå så utrolig søt jenta mi er”, tenker jeg og skotter på nytt bort på familien. Moren lar blikket sveipe forbi oss akkurat i det Pernille spretter opp med et nytt ”Bææææææ”.

Damen smiler trett og fisker fram en flaske solkrem fra bagen.

Jeg kan ikke skjønne at hun ikke syns det er hysterisk morsomt. Lille Pernille med det søte babyfjeset sitt som så lykkelig leker borte bæ. Og hvor morsomt er det ikke at hun sier ”Bææææ” i stedet for ”Bøøøøø”? 

Se på foten til Rasmus

”Sjur! Hent kameraet. Skynd deg!” roper jeg inn fra svømmebassenget. Like etter står Sjur i døra med kameraet i hånda.

”Hva da?” spør han og ser seg rundt etter noe å ta bilde av.

”Se på Rasmus, han tar foten opp sånn og vifter med tærne under vannet. Vis far hva du gjorde, Rasmus”.

Rasmus ser stolt opp på far og løfter foten og vifter med tærne sånn som han har fått beskjed om.

”Se! Se så flink han er”, sier jeg og klapper i hendene.

Sjur ser rart på oss et øyeblikk før han løfter kameraet og knipser i vei, uten helt å forstå det store med tåviftinga. Rasmus smiler og ler og løfter foten høyere enn noen gang.

 

Lunsjklem

Jeg ser forventningsfullt på min barnløse venninne over bordet. Vi er ute og spiser lunsj med barna. Rasmus har akkurat gitt Pernille en stort, våt smask midt på truten.

”Wiiiiiiiihiiii”, hviner Pernille og dytter ham leende vekk.

Men min venninne er i gang med en fortelling fra jobben og enser ikke opptrinnet.

Jeg ler og plukker opp skjeen Pernille for n’te gang har kastet på gulvet.

”Hæ? Hva var det du sa?” Min venninne forventer tydeligvis et svar på noe.

”Beklager, men Rasmus tok tak rundt halsen til Pernille og ga henne et skikkelig kyss midt på truten”, sier jeg og ler.

”Det var så utrolig søtt”, fortsetter jeg.

Men min venninne er allerede i gang med historien fra jobben. Jeg hører med et halvt øre om sjefer, kollegaer, arbeidstid og muligheter, men kikker like mye på ungene. Mon tro hva de finner på nå? Jeg vil jo ikke gå glipp av noe.

I det vi klemmer ha det ved bilen, ser hun på meg med et skjevt smil.

”Du er blitt helt rar du, Marte, etter du fikk barn. Du har liksom blitt litt sånn skrullete. Og fjern. Sånn som gamle damer blir”, sier hun og setter seg inn i den bittelille golfen sin.

Hmm, skrullete jeg? Ja kanskje det. Men da lurer jeg på hvordan jeg blir når jeg blir gammel.  

Les også: Neste gang skal vi plaske sammen

Besøk Martes egen blogg: casakaos.net  

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelVideosnutter du bør se før fødselen
Neste artikkelIkke i nærheten så vondt som jeg trodde det skulle være!
DEL