Etter et langt og spennende år som nye foreldre har vi endelig fått et minutt her og der hvor vi rekker å tenke «Hva skal vi finne på nå da?» Fram til nå har det ikke vært et kjedelig øyeblikk.

Sist oppdatert: 22. april 2014

Det siste året har vært så smekkfullt av opplevelser at det til tider har gått helt rundt for oss. Det har vært det minst kjedelige året i hele mitt liv!

Her om dagen tenkte jeg det altså for første gang. «Hva skal vi finne på?» Stua føltes for liten og minien var rastløs. Ute var det strålende solskinn, og jeg klasket meg selv i panna. Hva gjorde vi inne, egentlig? På med klær og fram med akebrettet; nå skulle det lekes!

Les også:

25 ting vi kan lære av barn

Smårollingens leveregler

Bruk ettermiddagen med barnet ditt!

Det er vår – og snø!
Vi har lekt alt for lite ute i vinter. Det har snødd tett i flere måneder, og når det endelig sluttet å snø begynte det å blåse. Den tiden vi har vært ute har vesla sittet mye i vogna, og uten at jeg har oppdaget det har vi blitt innemennesker. Heldigvis sa minien ifra. «Jeg kjeder meg!» Ja, hun brukte vel ikke de ordene akkurat, eller noen ord i det hele tatt, men det var et tydelig kroppsspråk. Rastløshet. Deilig, kriblende rastløshet.

Det var første gang vi fikk brukt akebrettet som vi gav jenta vår i ettårsgave, og det var en stor suksess. Da hun fikk prøve seg i et par slakke nedoverbakker hylte hun av glede, og mens vi dro henne rundt og nøt solen var hun et eneste stort smil. Nå er vi glade for at vi bor på fjellet, slik at vi får muligheten til å bruke akebrettet mange ganger til selv om det er vår.

Les også:

Barn må få lov til å kjede seg!

– Lek med barnet ditt 15 minutter hver dag!

Oppvekst på landet vs byen

Dette har jeg ventet på!
I tillegg til å ake lekte vi en del i snøen. Det var befriende både for jenta vår og for oss voksne. Vesla krabbet i lynfart, ikke mot noe spesielt, men liksom for å kjenne på friheten, og Kevin og jeg trasket etter med kaffekoppen i hånda og sola i ansiktet. Og mens jeg tok hånda til Kevin og virkelig kjente på hvor godt det var å være ute, skjønte jeg at jeg har ventet på dette. På at vesla skulle bli stor nok til å ake og krabbe i snøen, på at det skulle bli vær til å være ute, på at vårsola skulle lyse opp verden og livet litt, og på at vi skulle sitte hjemme en dag, se oss litt rundt i stua og sukke «Jeg kjeder meg litt, jeg. Hva skal vi finne på i dag da?»

Endelig. Endelig hadde vi tid til å kjede oss. Det var helt fantastisk!

Her leker minien med søskenbarna sine ute i sola. Det er vår! Foto: privat

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelJeg, meg, min og mitt
Neste artikkelVannvittig stor mage!
DEL