Jeg har lenge tenkt på at vi må få tatt noen ordentlige bilder av minien, men som alt annet har det blitt utsatt og utsatt og utsatt. Men nå, nå har vi endelig fått gjort det.

Sist oppdatert: 4. februar 2014

Vi er så heldige at vi har en fotograf i vennegjengen, så en tirsdag formiddag rigget vi opp bakgrunner, skinnfeller og gamle tretrau i stua hjemme og satte i gang.

Jeg var litt nervøs for hvordan dette skulle gå. Det nærmet seg tid for en lur for vesla, og hun er så aktiv om dagen at det nesten er umulig å få henne til å sitte i ro i mer enn et halvt sekund. Jeg så for meg ei trøtt og sutrende lita jente som krabbet ut av bildet hver sjanse hun fikk. Heldigvis hadde jeg ingenting å bekymre meg for. Vesla er den fødte fotomodell! Dessuten var rekvisittene vi brukte til bildene så spennende at det eneste problemet vi hadde var å få henne til å se opp iblant. Vi tok bilder både med en fin kjole på og noen hvor hun var naken, og hun lot seg villig fotografere på skinnfell, i tinnbalje og i trau, og både med og uten en nysgjerrig hund i bildet.

Les flere blogginnlegg:

Klare selv!

På tide med litt egenpleie!

Grudde meg til å begynne å jobbe igjen

Hun er så vakker!
Det er rart hvordan man blir som mamma i en sånn setting. Jeg har aldri brydd meg så mye om babybilder, takkekort og slike ting, men nå er det plutselig annerledes. Jeg syns nemlig at jenta mi er så utrolig vakker! Alle syns sikkert det om sine egne barn, men uansett svulmer hjertet mitt av stolthet når noen kommenterer hvor søt hun er. Og når det er en fotograf som sier det, så blir det liksom litt ekstra. Jeg følte jeg boblet over av entusiasme under hele fotograferingen, og jeg nøt hvert eneste sekund.

 Les også disse blogginnleggene:

Ingenting galt i å være lykkelig!

Vær så snill og sov!

Syk for første gang

 "Se så fin du var da du var liten!"

Fotograf Anki Grøthe prøver å fange miniens oppmerksomhet. Foto: privat

Bildene ble tatt uten at minien tisset på skinnfellen, og uten at hunden veltet noe dyrt utstyr. Fotografen var fornøyd med bildene, og nå venter vi i spenning på resultatet; de fem fineste bildene ferdig bearbeidet. Endelig skal jenta mi opp på veggen til Besta, sammen med resten av familien vår.

Jeg er så glad for at vi valgte å få tatt ordentlige fotografbilder nå, men jenta vår fortsatt er under året. Det var en kjempefin dag, og disse bildene skal vi ha for alltid. Resten av livet kan jeg peke på dem, på det tynne blonde håret, på de nydelige øynene som skifter farge etter lyset og som enda ikke er helt brune og på det morsomme, tannløse smilet og si «Se! Se så fin du var da du var liten!»

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelJeg fødte stående!
Neste artikkelPermisjonen er over
DEL